17. august starter kjemisk behandling for å få laksen tilbake i Vefsna. Vefsnalaksen regnes som tapt i naturen på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Den kjemiske behandlingen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsna starter 17. august. De påfølgende dagene skal også Fusta og Drevja lenger ute i Vefsnfjorden behandles. Dette er første del av den toårige bekjempelsesaksjonen mot lakseparasitten i Vefsna-regionen. Elvene i regionen skal behandles sommeren 2011 og 2012. De tre innsjøene i Fustavassdraget der lakseparasitten er dokumentert skal behandles i oktober-november 2012.
G. salaris ble dokumentert i Vefsna i 1978. Parasitten er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger, og den er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Produksjonen av lakseunger reduseres dramatisk (80-90 prosent) i vassdrag med G. salaris, og laksestammene trues av utryddelse etter få år, dersom ikke mottiltak iverksettes.
En følge av innføringen av lakseparasitten er årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.
De første forberedelsene til kjemisk behandling av Vefsna startet for mange år siden. Allerede i 1992 ble fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja stengt for fiskeoppgang. Dette for å brakklegge områdene ovenfor fisketrappene for laksunger og dermed også utrydde lakseparasitten i disse områdene. Rotenonbehandling av elvene i Vefsna-regionen var planlagt gjennomført i 2010 og 2011. Erfaringene med røye som vert for G. salaris gjorde at det i 2009 ble undersøkt om røye i innsjøene der det tidligere hadde gått laks kunne være infisert av parasitten. Undersøkelsene resulterte i funn av G. salaris i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn i Fustavassdraget. Gjennom et omfattende arbeid med smitteforsøk ble det konkludert med at G. salaris fra innsjøene hadde beholdt sin dødelige effekt på laksen. Dette gjorde at bekjempelsesområdet måtte utvides.
Miljøverndepartementet vedtok i vår å bruke rotenon for å utrydde lakseparasitten i vassdragene og i innsjøene i 2011 og 2012. I revidert statsbudsjett har Stortinget bevilget de nødvendige midlene til aksjonen.
En uavhengig evaluering av metoder til å bekjempe G. salaris avgitt i 2008 konkluderte med at rotenon er den eneste kjemiske metoden som har fjernet parasitten fra infiserte vassdrag. Rotenon er derfor forvaltningas viktigste verktøy for å bekjempe parasitten. Alternative kjemiske behandlingsmetoder som surt aluminium (AlS) har vært brukt i flere vassdrag uten parasitten er utryddet. Metoden er imidlertid fortsatt under utvikling. Dette arbeidet foregår i Lærdalselva.
Rotenon er en naturlig plantegift som hindrer oksygenopptaket hos fisk og andre dyr som puster med gjeller. Rotenon er ufarlig for planter, pattedyr og mennesker. Forskning har vist at påvirkede arter reetablerer seg fra ubehandlede deler av vassdragene etter rotenonbehandling, videre at fiske- og insektegg overlever behandlingen.
Det gjøres et stort arbeid for å bevare og raskest mulig gjenoppbygge fiskebestandene i Vefsna-regionen etter rotenonbehandlingen. For å etablere en ungfiskbestand av sjøaure ovenfor områdene som behandles blir sjøaure fanget, artstestet, desinfisert og flyttet over de stengte fisketrappene. Stamfisk av aure og røye fra innsjøene i Fustavassdraget blir fanget for senere kultivering. De opprinnelige laksebestandene er bevart i genbanken (Bjerka i Hemnes kommune). Settefisk og rogn derfra skal settes ut etter behandling. Målet er at bestandene er gjenoppbygd når vassdragene friskmeldes.
Det blir også gjennomført bevaringstiltak for ål og elvemusling.
Konsentrasjonen av rotenon ved behandling er så lav at det ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. De første dagene etter behandling tilfredsstiller vannet imidlertid ikke krav til drikkevannskvalitet, og vannet bør ikke brukes som drikkevann for mennesker, melkekyr og husdyr som skal sendes til slakting.
Selv om det før behandling fanges mest mulig fisk i områdene som skal behandles, vil det under og etter aksjonen være død fisk i elvene. Denne fisken vil bli tatt hånd om av fagfolk, og skal ikke samles inn av uvedkommende.
Mattilsynet og DN har det nasjonale ansvaret for å bekjempe G. salaris.
Fylkesmannen i Nordland er tiltakshaver for behandlingen i Vefsnaregionen, og har det overordete ansvaret. Veterinærinstituttet har ansvaret for kartlegging, planlegging og gjennomføring av bekjempelsesaksjoner på oppdrag fra myndighetene.
En oversikt over roller og kontaktinformasjon finner du her
Du kan også lese mer om behandlingen på Fylkesmannen i Nordlands hjemmesider.
