Tiltak i friluftsområde (Kap 1427 post 31) skal dekke utgifter til praktiske tiltak i statlig sikra friluftslivsområder.
Søknader til investeringsordningen Tiltak i friluftsområde skal fylles ut i elektronisk søknadssenter. Under følger veiledning til utfylling av søknad.
På nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og i Miljøverndepartementets rundskriv finner du mer informasjon om denne ordningen (se lenker til høyre på siden).
Det er kun kommuner og interkommunale friluftsråd som kan søke om statlig støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder, men en frivillig organisasjon kan ta ansvar for den daglige driften av området. Det er viktig at det oppgis kontaktopplysninger direkte til kontaktperson i kommune/friluftsråd, slik at det er enklest mulig å oppklare forhold som gjelder søknaden.
Hvis det er tvil om områdets navn og gårds- og bruksnummer (gnr/bnr) på friluftslivsområdet, kan en finne fram til disse opplysningene i Naturbasen.
Her gis opplysninger om nåværende eier av eiendommen. Ved erverv av friluftslivsområde er det vanlig at staten ved DN, kommune eller interkommunalt friluftsråd blir grunneier for friluftsområdet. Ved erverv av bruksrett er det vanlig at det offentlige inngår tinglyst bruksavtale (servituttavtale) med privat grunneier. Opplysninger om grunneier finnes i det statlige eiendomsregisteret www.infoland.no
Her gis en beskrivelse av hva det søkes om støtte til.
Det må gis en fullstendig oversikt over de forventede kostnadene ved tiltaket. Det kan ikke forventes støtte til tiltak der kostnadene ikke er synliggjort gjennom søknaden. I noen tilfeller er det vanskelig å beregne kostnadene. Da må dette forklares i et vedlegg til søknadsskjemaet. Men det er viktig at kostnadene beregnes så godt som mulig.
Det gis ikke statlig støtte til drift og tilsyn av statlige friluftslivsområder. Det er et ansvar som kommunen har påtatt seg ved sikring av området. Drifts- og tilsynsansvaret defineres til å gjelde daglig tilsyn, ansvar for å holde orden i området, etablering av eventuelle tilretteleggingstiltak, ansvar for drift og vedlikehold av eksisterende tilretteleggingstiltak og atkomstveier, vedlikehold av informasjonsskilt o.l. Eksempler er klipping av plen og tømming av søppel.
Det gis ikke statlig støtte til restaurering av bygninger i området. Unntaket er bygninger som har en funksjon for allmennhetens bruk av friluftslivsområdet. Eksempel på det er toalettanlegg, stellerom og lignende. For bygninger som ikke har en slik funksjon har kommunen/friluftsrådet i forbindelse med sikringen av området tatt på seg alt ansvar for framtidig forvaltning av bygningene (f eks vedlikehold og restaurering/utbedring).
Ordinære saksbehandlingsutgifter hos kommuner og interkommunale friluftsråd dekkes normalt ikke gjennom ordningen. Det forutsettes at kommunen og friluftsrådet bidrar med nødvendig saksbehandlingskapasitet til å gjennomføre tiltaket.
Det må gis en fullstendig oversikt over planlagt finansiering av tiltaket.
Alle planer knyttet til tiltaket bør legges med som vedlegg. Dette gjelder også forvaltningsplan for området. Fra og med 2013 stilles det krav om forvaltningsplan for å få statlig støtte til tilrettelegging.
Ufullstendig utfylte søknader, eller søknader som mangler ovennevnte vedlegg, kan ikke forventes behandlet.
