Allemannsretten gir rett til å ferdes, ta opphold og slå opp telt i utmark hvor andre eier grunnen. Den er et gratis fellesgode og et viktig grunnlag for den norske friluftlivskulturen.
Friluftsloven lovfester både rettigheter og plikter i utmark for grunneiere og for allmennheten. Bruken må være uten nevneverdige ulemper for andre.
Det er viktig å være klar over at allemannsretten har sin begrensning. Friluftsloven har bestemmelser som tar sikte på å regulere bruken på en slik måte at eier ikke blir skadelidende av at allemannsretten benyttes.
Strandsonen er en arealtype det er konkurranse om. Ikke bare til ferieformål, men også til boligformål, industri og annen næringsvirksomhet. Konkurranse om arealer kan skape konflikt. Ofte er det slik at eiere av attraktiv utmark i strandsonen ønsker en eksklusiv bruk. Det er likevel slik at den som kjøper utmark, uansett pris, får allemannsretten med på kjøpet. Norsk natur har plass til alle, om alle viser hensyn.
Å vise hensyn innebærer å respektere den private sonen rundt hus og hytter, ikke forsøple, eller være til ulempe for andre. Det betyr ikke at vi skal vise hensyn ovenfor personer som åpenbart setter seg ut over allemannsretten ved for eksempel å sette opp ulovlige stengsler, forbudskilt, eller som jager og skremmer folk bort fra det som er utmark etter friluftsloven.
