Mange av bestemmelsene i den tidligere viltloven er opphevet i forbindelse med at naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009, men de konkrete høstingsvedtakene treffes fortsatt med hjemmel i viltloven, innenfor de generelle rammene og prinsippene som naturmangfoldloven trekker opp.
Dette innebærer at bestemmelsene for når, hvor og hvordan det skal høstes reguleres i viltloven, mens både vilkårene, og de hensyn som skal vektlegges ved avgjørelsen om det kan høstes, er regulert i naturmangfoldloven.
Høsting og annet uttak er fortsatt tillatt når myndighetene har åpnet for det, og reglene om vilkår for høsting er en videreføring av gjeldende regler og praksis.
Loven inneholder også regler om retten til jakt og fangst, inkludert regler om forfølgningsrett etter skadet vilt. Det er også gitt bestemmelser om organisering av jaktområder og om jegerprøve, jegeravgift, fellingsavgift og Viltfondet.
Viltloven har bestemmelser om viltorganene, om vilt i fangenskap og loven gir egne regler om hjortevilt- og beverjakt. I tillegg gir loven regler om innførsel og utsetting av nye viltarter, oppbevaring mv. av fredet vilt og om autorisasjon av preparanter og merke- og registreringsplikt.
Viltloven regulerer også utøvelse av jakt og fangst. Hovedprinsippet er at jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. I tillegg gis bestemmelser om bruk av våpen og motordrevne fremkomstmidler og regler om fangst.
