Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten. Den gir allmennheten rettigheter, men også plikter av hensyn til grunneiere, naturen og friluftsfolk.
Uavhengig av hvem som eier grunnen, sikrer allemannsretten oss rett til ferdsel, opphold og aktiviteter. Du kan altså gå til fots i utmarka hele året, sykle eller ri på veier og stier, padle og ro på sjøen, innsjøer eller elver. Du kan videre raste og telte, fiske fritt i sjøen, bade og plukke bær og sopp.
Det viktig å utvise noe mer aktsomhet når du oppholder deg på et sted, enn når du kun passerer gjennom et område.
Dersom noen bryter lovens forutsetning i forhold til hensynsfull atferd, har grunneieren lov til vise vedkommende bort.
Utmark er udyrka mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Innmark er først og fremst den private sonen rundt bolighus og hytter, dyrket mark, eng, plantefelt og kulturbeite. Alt som ikke er innmark er utmark.
Mindre bolig- eller hyttetomter regnes i utgangspunktet som innmark.
Deler av større bebygde tomter vil ofte være utmark med rett til
ferdsel. Retten har slått fast at en grunneier må tåle å ha
allmennheten nærmere innpå seg i strandsonen enn ellers.
En grunneier har ikke rett til å vanskeliggjøre allmennhetens ferdsel eller opphold ved å sette opp fysiske hindringer eller skilt. Det er heller ikke lov å privatisere utmarka ved å sette opp flaggstenger, sitteplasser eller lignende.
