| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
Vardø
|
Finnmarkssvineblom (Tephroseris integrifolia) er kjent fra tre - fire bestander på kalkrik og tørr mark i Persfjorden i Vardø. Den er blitt svært redusert på grunn av kraftig sauebeite og regnes i dag som "kritisk truet". Planten er fredet. | |
|
Vadsø
|
Polarskjerpe (Arctocetraria andrejevii) er en polar lavart som bare har en kjent forekomst i Norge og Europa, nemlig på Store Ekkerøya i Vadsø. Den ble sist dokumentert i 1993, men den vokser trolig der fremdeles, noe som bør undersøkes nærmere. Registrerte forstyrrelser på bestanden er beite og tråkk. Polarskjerpe er regnet som "sterkt truet" i Norge. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Hammerfest
|
Havert (Halichoerus grypus), som også kalles gråsel, finnes på de ytterste skjærene fra Rogaland til Finnmark. Fastsatte kvoter har siden 2003 ligget vesentlig høyere enn anbefalt av Havforskningsinstituttet, og hvis kvotene oppfylles kan dette redusere bestanden. I tillegg til den lovlige jakten dør et ukjent antall dyr som følge av bifangst i fiskeredskap og sannsynligvis under uregulert jakt. Havert er regnet som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Kautokeino
|
De to eneste stedene i verden hvor masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica) fins, er på tørr, kalkrik rasmark ved Habatvuoppebakte i Masi og ved Virdneguoika der Altaelva renner ut i Virdnejavrre. Den sistnevnte forekomsten er truet i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Arten regnes som "sterkt truet" og er fredet. Se postkortet, samigiela (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Alta
|
Snøstjerneblom (Stellaria longipes) er i Skandinavia bare kjent fra noen få fjell; i Oppdal, to fjell i Troms, to fjell i Nord-Sverige og fra Vassbotnfjellet i Talvik i Alta. Den vokser på kalkrik grunn i fjellet der snøen ligger lenge om våren. Disse voksestedene vil være svært utsatt for klimaendringer, og den har allerede flere steder vist en betydelig tilbakegang. Arten er betraktet som "sterkt truet". | |
|
Loppa
|
Grynsildre (Saxifraga foliolosa) er en sjelden fjellplante i Sør-Norge mens det i Nord-Norge fortsatt fins gode bestander av planten. I Loppa er den funnet f.eks. ved Langfjordbotn. Den vokser på kalkrik grunn på steder der snøen ligger lenge om våren. Leveområdene til grynsildre går tilbake på grunn av klimaendringer. Den er sårbar for uttørking og gjengroing, og er nå vurdert som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Hasvik
|
Krykkja (Rissa tridactyla) hekker i kolonier i fuglefjell langs kysten fra Rogaland til Finnmark. I flere av de store koloniene Runde, Sklinna, Røst og Hornøya har bestanden gått sterkt tilbake, mens krykkja på Svalbard antakelig har klart seg bedre. Dårligere tilgang på mat er antatt å være hovedårsaken til tilbakegangen. Arten er betraktet som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Kvalsund
|
Finnmarksnøkleblom (Primula natans ssp. finmarchia) vokser på kalkholdig, fuktig mark ved havet og langs elver i Troms og Finnmark. I Kvalsund er den f.eks. kjent fra Vesterelvdalen. Den har forsvunnet fra svært mange av de kjente voksestedene langs elveløp. Den er truet av gjengroing, nedbygging og vassdragsregulering. Arten er regnet som "nær truet". | |
|
Måsøy
|
Polarlomvien (Uria lomvia)har sin hovedutbredelse lenger nord enn sin nære slektning lomvien. Den hekker i flere fuglefjell i Finnmark og på Bjørnøya og Svalbard, men bare et par steder lenger sør. Det er registrert stor tilbakegang av polarlomvi på verdensbasis. I Norge er det store variasjoner fra år til år, men bestanden er i nedgang også her. I Norge har tilbakegangen i loddebestanden hatt betydning, og mange blir også drept i fiskeredskaper. Den er regnet som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Nordkapp
|
Purpurkarse (Braya glabella) fins i Norge bare på Duksfjellet i Nordkapp og vokser her på kalkgrus. Den trues av overbeite av rein, tråkk og på sikt kanskje også av klimaendringer. Planten er regnet som "sårbar" og er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Porsanger
|
Dverggåsa (Anser erythropus) var tidligere en vanlig hekkefugl i fjelltraktene fra Børgefjell til Finnmark. Dverggåsa er i dag en av de mest trua fugleartene både i Norge og på verdensbasis. Fuglen er i dag klassifisert som "kritisk truet". Den store tilbakegangen antas å ha flere årsaker, både på hekkeplassene i Norge, under trekket, og ikke minst i vinterkvarterene. I Norge er blant annet forstyrrelse på hekkeplassene et problem. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Karasjok
|
Gaissakattefot (Antennaria nordhageniana) er bare kjent fra seks steder i Troms og Finnmark. Hovedforekomsten finner man i Gaissa-kjeden, for eksempel ved Suiodnegaissa i Karasjok. Den vokser på rabber i fjellet. Arten kan trues av intensivt beite og kanskje på sikt av klimaendringer. Den er regnet som "sårbar". Se postkortet, samigiela (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Lebesby
|
Lappmjølke (Epilobium laestadii) er en sjelden plante som vokser på myr, gjerne der det er litt næringsrikt. Den er kjent fra et ti-talls voksesteder i Troms og Finnmark, blant annet fra ett nyere funn i Lebesby. Den regnes som "sårbar" og kan trues av intensivt beite og myrgrøfting. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Gamvik
|
Polarsoleie (Ranunculus sulphureus) vokser i Troms og Finnmark på kalkrike steder der snøen ligger lenge om våren. Den har mange kjente forekomster, bl.a. ett i Sandfjorddalen i Gamvik. Polarsoleie er en av de artene som vil reagere mest negativt på temperaturøkninger. Den er også følsom for overbeiting. Den er regnet som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Berlevåg
|
Varangervalmue (Papaver dahlianum ssp. dahlianum) er kjent fra seks forekomster på Varangerhalvøya, bl.a. ved Tanahorn i Berlevåg. Den vokser på grus på elvebanker og i rasmark. Forekomstene ser foreløpig ut til å være stabile, men arten er likevel oppført som "nær truet" på grunn av den lille totalutbredelsen. Planten er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Deatnu-Tana
|
Tatarsmelle (Silene tatarica) er i Norge bare kjent fra Polmakelva i Tana der den vokser i bratte skrenter med næringsfattig grusjord. Fra å være stor og tallrik har forekomsten blitt sterkt redusert på grunn av oppdyrking helt ut på terrassekanten mot elva, og av overbeiting av sau. Bare noen få individer fins i dag, og arten er "kritisk truet". Planten er fredet. | |
|
Nesseby
|
Nordlig metalløyenstikker (Somatochlora sahlbergi) er verdens nordligste øyenstikker. I Norge finnes den kun øst i Finnmark, bl.a. i Nesseby kommune. Denne mørkegrønne, metalliske øyenstikkeren lever på tundraen, i små dammer og myrhull, og flyr mellom juli og august. Arten har et lite utbredelsesområde i Norge, som både er truet av global oppvarming, av lokal forurensning og av inngrep som foreksempel drenering. Arten er regnet som "sårbar". Se postkortet, samiguela (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. | |
|
Båtsfjord
|
Lomvien (Uria aalge) hekker i fuglefjell langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark unntatt i Hordaland og Sør-Trøndelag. Lomvien er den av sjøfuglene som har hatt den mest negative bestandsutviklingen her i landet, og er i dag "kritisk trua". Fuglearten spiser fisk, f.eks. sild, brisling, lodde og sil. Hovedårsaken til tilbakegangen synes å være matmangel. Mange blir drept i fiskegarn (drivgarn), og den er også utsatt for oljesøl. I Båtsfjord hekker den i Syltefjordstauran. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Sør-Varanger
|
Polarflokk (Polemonium boreale) fins i Norge bare i og rundt kirkegården i Bugøynes i Sør-Varanger. Den vokser på tørrbakke med skjellsand. Forekomsten kan trues av slitasje på voksestedet, av innsamling, og av mulig innkryssing med den innplantede slektningen fjellflokk. Polarflokk regnes som "kritisk truet" og er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken. |
