EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, er et av de viktigste miljødirektivene i Europa. Direktivet gir konkrete miljømål som vi er forpliktet å nå. Det viktigste verktøyet er helhetlige vannforvaltningsplaner i hver vannregion, på linje med resten av EU.
Norge har tatt vanndirektivet inn i EØS-avtalen, og hovedmålet med gjennomføringen er å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag.
Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften).
Formålet er å beskytte – og om nødvendig forbedre – miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak.
Målene dreies fra fysisk og kjemisk kvalitet, til økologisk kvalitet. Det betyr økt miljøovervåking av vann, slik at vi kan følge med på det som skjer i vassdragene, grunnvannet og kystvannet, både de kjemiske og de biologiske forholdene.
Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Poenget blir å finne ut hvor mye menneskelig belastning som fisk, muslinger, tareskog osv. kan tåle.
Mange europeiske land er presset på vannressurser. Folk opplever redusert helse og trivsel som et direkte resultat av mangelfull forvaltning av vann som en grunnleggende ressurs.
Vassdrag som krysser landegrenser er utbredt i Europa, og miljøproblemer stopper ikke ved grensene. Kongekrabben i nord, sur nedbør og miljøgifter langs kysten vår, er eksempler på miljøforringelse hos oss som mest skyldes andre land.
Skal vi forbedre miljøforholdene i vann, er et felles rammeverk for vannforvaltning en naturlig og nødvendig løsning. Dette er bakgrunnen for vanndirektivet, som fokuserer på vesentlige miljøpåvirkninger i vann.
Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Regionene varierer mye i størrelse og utfordringer, og vannregionmyndigheten skal sikre god samordning i arbeidet.
Miljøverndepartementet har det nasjonale ansvaret for samordningen og oppfølgingen av vanndirektivet, i tett samarbeid med flere andre departementer. Sektorenes miljøansvar er sentralt for å nå målene som vanndirektivet forutsetter. Ansvaret for å utføre nødvendige miljøforbedrende tiltak, og overvåke dette, fordeles etter ”påvirker betaler”-prinsippet.
Det er den utpekte fylkeskommunen som er vannregionmyndighet, og som leder arbeidet med å få på plass sektorovergripende forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i hver region. Det er opprettet vannregionutvalg som samler alle relevante myndigheter i hver region.
Fylkesmannens miljøvernavdelinger har et spesielt ansvar for å koordinere og kvalitetssikre det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget som planene skal bygge på.
I Norge har vi vært flinke til å drive med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging, og å lage flerbruksplaner for vann, gjennom blant annet Samla plan for vannkraftutbygging og Verneplan for vassdrag. Til tross for en god norsk tradisjon for informasjon og medvirkning, må den norske forvaltningen av vannmiljøet sies å ha vært oppsplittet, og derfor også unødvendig konfliktfylt.
De nye føringene som kommer med vanndirektivet, er at all aktiviteten som påvirker vannforekomstene skal utføres på en mer samordnet og målrettet måte. Etableringen av et vannregionutvalg innenfor hver vannregion sørger nå for å formalisere en del nye arenaer der både vassdrag, grunnvann og kystvann vil sees under ett.
Alle berørte parter skal bidra til en og samme prosess: kartlegge tilstanden, identifisere utfordringene, definere miljømål og planlegge og iverksette tiltak. Dette vil skjerpe kravene til kunnskap og koordinering, og det vil gi bedre og mer forutsigbare ”spilleregler”. Det betyr ikke at forvaltningen blir fri for konflikter, men at alle legitime interesser blir hørt på en bedre måte.
Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes.
Tiltaksprogrammer vil konkretisere hvordan miljømål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i hver region. Folk oppfordres til å delta, og på vannportalen.no kan den enkelte følge med og påvirke arbeidet i sine vannforekomster.
For 29 utvalgte vannområder ble den første forvaltningsplanen utarbeidet allerede i 2009. Dette ble gjort for å få erfaring med hvordan man bør arbeide, og for å kunne gjennomføre synkronisert med EU-landene. Arbeidet med å lage forvaltningsplaner som dekker alle vannforekomstene i landet pågår fra 2010 til 2015.
Miljøovervåkingen skal deretter gi svaret på hvilke tiltak som lykkes og hvor godt vi oppfyller miljømålene. Nye forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal deretter rulleres hvert sjette år.
Den norske forskriften er et redskap for en bærekraftig vannforvaltning. Norsk miljøforvaltning ser fram til å gjennomføre dette i praksis. Vi har mye vann i Norge, og de fleste steder er miljøforholdene gode. Nå skal vi rydde opp på steder og sette inn tiltak der miljøforholdene ikke er tilfredsstillende.
Skal miljømålene nås, må det mange steder iverksettes en kombinasjon av tiltak. Årsakssammenhenger er heller ikke godt nok kjent for mange miljøvirkninger. Derfor trengs en del kunnskapshull å tettes, slik at vi sammen finner fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for samfunnet.
En vellykket gjennomføring er avhengig både av bred medvirkning fra alle aktører, og politisk vilje til å satse tilstrekkelig. Ressursene som stilles til rådighet for den regionale vannforvaltningen, overvåkning av tilstand, og forskning på og utvikling av tiltak, vil være avgjørende for å oppfylle både egne og direktivets miljømål.
Flere næringer er avhengig av velfungerende økosystemer, og av å få synliggjort miljøforholdene etter en fells europeisk lest. At norske vannforekomster i stor grad framstår nærmere det naturlige, gir også norsk næringsliv et konkurransefortrinn.
Vi ønsker å arbeide tett med alle som bruker og påvirker vann. Sammen skal vi sette inn målrettede tiltak som sikrer vannmiljøet på en mest mulig bærekraftig måte - til det beste for både miljøet, oss selv og våre etterkommere.
Forskrift om rammer for vannforvaltning - vannforskriften - er den norske versjonen av EUs rammedirektiv for vann.
Denne forskriften klargjør:
Jo Halvard HallerakerDNs arbeid med vannforskriften
TLF: 73 58 09 12
