Samlet plan for vassdrag

Samlet plan skulle bidra til å styre utbyggingsrekkefølgen for de gjenværende vannkraftressursene; rimelige utbyggingsprosjekter med lite konflikter med andre interesser skulle realiseres før dyre prosjekter med store konflikter.

Tre kategorier

Gjennom en egen samlet plan-metodikk, ble konkrete utbyggingsprosjekt rangert i grupper etter lønnsomhet og konflikter (gruppeplasseringen av en del prosjekter ble justert etter kriterier som lokalt/regionalt energibehov, regionaløkonomi og kommunenes holdninger til en utbygging). Avhengig av gruppeplassering ble prosjektene fordelt i tre kategorier:

• Kategori I: Prosjekter som kunne konsesjonsbehandles straks og fortløpende for å bidra til å dekke energibehovet.
• Kategori II: Prosjekter som kunne nyttes til kraftutbygging eller andre formål, men prosjektene kunnen ikke konsesjonssøkes inntil videre.   
• Kategori III: Prosjekter som ikke var aktuelle for utbygging på grunn av meget stor konfliktgrad med andre brukerinteresser og/eller høye utbyggingskostnader.

Under Stortingets siste behandling av Samlet plan i 1993 ble kategori II og III slått sammen.

Som grunnlag for kategoriplasseringen ble det utarbeidet vassdragsrapporter som beskrev verdier i vassdraget som var tenkt utnyttet, samt beregnede utbyggingskostnader og antatte konfliktnivå for mulige utbyggingsprosjekter. Disse rapportene er blant annet arkivert i Direktoratet for naturforvaltning. Se Fylkesvis oversikt over vassdragsrapporter.

Automatisk fritak

Opprinnelig ble alle utbyggingsprosjekter med en installert effekt på 1 MW eller mer vurdert i Samlet plan

Stortinget bestemte i 2005 at prosjekter med mindre enn 10 MW installert effekt automatisk skulle få fritak for behandling. Dette betyr at nye småkraftprosjekt kan konsesjonsbehandles uten å bli behandlet i Samlet plan.

Samlet plan i dag og framover

Samlet plan har siden 1993 har blitt behandlet administrativt. Dette innebærer at det i dag ikke utarbeides nye vassdragsrapporter. Det foretas imidlertid en vurdering av prosjektene basert på eksisterende kunnskap.

I 1995 delegerte Miljøverndepartementet ansvaret for Samlet plan til Direktoratet for naturforvaltning. Våre vedtak gjøres i samråd med Norges vassdrags og energidirektorat og etter uttalelse fra aktuell fylkesmann. Ved uenighet mellom direktoratene fattes endelige vedtak av miljøverndepartementet i samråd med olje- og energidepartementet.

Nye vannkraftverk større enn 10 MW skal fremdeles behandles i Samlet plan. I hovedsak behandles to typer saker:

• Unntak: Prosjekter der det kan sannsynliggjøres at en ordinær behandling ville resultert i en plassering i kategori I får unntak fra Samlet plan. For andre prosjekter åpnes det ikke for konsesjonsbehandling nå.

• Flytting: Det søkes i tillegg om å flytte en rekke prosjekter fra kategori II til kategori I i Samlet plan slik at det er mulig å konsesjonssøke prosjektene nå. Grunnlaget for flytting er enten at de mest konfliktfylte delene av prosjektet er tatt ut, eller at lokal motstand mot utbygging var grunnlaget for å plassere prosjektet i kategori II, og den lokale motstanden ikke lenger er til stede.

Samlet plan framover

Stortinget har bestemt at Samlet plan skal legges om fra et system basert på konkrete utbyggingsprosjekt til en sorteringsordning som i større grad tar utgangspunkt i verdier i vassdrag eller vassdragsavsnitt. Omleggingen vil bli sett i sammenheng med "Forskrift om vannforvaltning" og innføringen av vanndirektivet i Norge.