Utryddelsen av arter er en av de største miljøtrusler verden står overfor, og den viktigste årsaken antas å være endringer i naturtyper og leveområder for planter og dyr. Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og det er kongen i statsråd fastsetter forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgt. 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper.
Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens § 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde.
De fem utvalgte naturtypene som ble bestemt ved Kongen i statsråd 13. mai 2011 var:
Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. De blir slått seint i sesongen med ljå, eller tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemark omfatter også lauveng, som er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet ble høstet som fôr til dyrene.
De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av denne høstingen.
Det er særlig kalkrik slåttemyr som har stor betydning for det biologiske mangfoldet med et stort innslag av orkideer. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet.
De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. Mange av de kalkrike vannforekomstene i Norge er tjern og dammer, som ofte er betydelig påvirket av kalkrikt grunnvann. De hydrologiske forholdene for hver enkelt vannforekomst har betydning for hvor følsom den er for påvirkninger fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet, og dermed hvordan den bør forvaltes.
Les mer på Fylkesmannens nettsider om kalksjøer.
Kalklindeskog omfatter tørre, grunnlendte lind-hasseldominerte skoger som opptrer i tilknytning til kalkrygger. Kalklindeskogen slik den er beskrevet her har en begrenset utbredelse, med sine hovedforekomster omkring Oslofjorden, samt enkelte utposter ved Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa.
Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Eik er antagelig det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som 1 500.
Mange av artene er spesialister på eik og har en fåtallig forekomst i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utrydningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig blir færre grove, gamle eiker, som kan bli hule og være levested for disse spesialiserte og sjeldne artene.
