Palsmyr er en sjelden naturtype som er sterkt truet i Norge. Deler av myrene er frosset hele året, og klimaendringene utgjør derfor en stor trussel mot naturtypen. Direktoratet for naturforvaltning etablerte i 2004 et nasjonalt overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen. Overvåkingen utføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nordlige boreale, alpine og arktiske tundraområder med palser og palsmyrer er viktige hekkeområder for mange fugler, for eksempel trekkende vadefugler. Mosaikkstrukturen i dette landskapet utgjør et variert og produktivt miljø for insekter, fugl og planter.
Palsmyrene fins i områder med permafrost og inneholder palser, som er forhøyninger fra myr eller vannoverflate. Palsene består av torv eller mineraljord med en kjerne av is inni og, de er skapt av permafrosten. Økende temperatur og mer nedbør smelter permafrosten, slik at palsmyrene minker i utbredelse.
Palsmyrene i Norge har blitt redusert gjennom flere tiår. Denne utviklingen er påvist blant annet ved hjelp av flybilder.
Seks områder i Troms, Finnmark og på Dovrefjell inngår i programmet: Ostojeaggi i Troms, Goahteluoppal og Ferdesmyra i Finnmark og Haukskardmyrin, Haugtjørnin og Leirpullan på Dovrefjell. Det er nå gjennomført grunnlagsundersøkelser i alle områdene. De skal undersøkes på nytt hvert femte år.
Ett av områdene, Osteojaggi (Troms) har blitt undersøkt på nytt etter fem år.
Overvåkingen omfatter registrering av palsstruktur, markslagsfrekvens, fordeling av tele- og vegetasjonsstruktur, sammenstilling av relevante klimadata og eventuell menneskelig påvirkning på myrenes hydrologiske forhold.
Fra 2009 omfatter overvåkingen av palsmyr i Goahteluoppal i Finnmark også hekkende fugl.
