Overvåking av hjortevilt

Hjorteviltet er en naturressurs av stor samfunnsøkonomisk betydning. Samtidig som hjorteviltet betyr mye for lokal verdiskaping, både i form av kjøtt og som grunnlag for jakt og andre opplevelsesbaserte aktiviteter, berører det også virksomheten i andre samfunnssektorer på ulike måter.

Som store viltlevende planteetere har de ulike artene kapasitet og evne til å påvirke det landskapet de lever i.

Påvirkningsfaktorer i forvaltningen av hjorteviltet

De globale klimaendringene vil påvirke livsgrunnlaget til hjorteviltet. Påvirkningen vil være forskjellig for de ulike artene, men felles for alle er at et varmere og våtere klima vil kunne endre utbredelsesområder og gi økt belastning av sykdommer og parasitter.

I tillegg til dynamikken i de naturgitte forholdene, blir forvaltningen av hjorteviltet påvirket av sektorovergripende og organisatoriske endringer.

Helseovervåking av hjortevilt

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) skaffer oversikt over og kunnskap om helsetilstanden i norske bestander av hjortevilt og moskus. Kunnskapen fra programmet skal medvirke til en best mulig forvaltning av hjortevilt, god sjukdomsberedskap og dokumentasjon av helsestatus i bestandene.

Programmet finansieres av Direktoratet for naturforvaltning. Veterinærinstituttet, seksjon for vilthelse, har ansvaret for driften av programmet.

Du finner mer informasjon om programmet ved å følge lenken i høyremenyen til Veterinærinstituttet.

Bestandsovervåkingprogrammet

Elg, hjort og villrein er blant de viktigste viltressursene i Norge, og de er gjenstand for stor interesse blant rettighetshavere, jegere, viltforvaltere og -forskere. For å betjene denne interessen har det i lang tid vært gjennomført overvåking av hjorteviltbestandenes tilstand og utvikling basert på forskjellige metoder.

Systematisk innsamling av jaktstatistikk fra hjortevilt (og andre arter) har for eksempel vært gjennomført siden 1889, mens det siden 1950-tallet er utført mer eller mindre systematisk overvåking av tetthet, struktur og kondisjon i en rekke bestander av hjortevilt. Denne type overvåking ble mer vanlig på 1970- og 1980-tallet og kulminerte med etableringen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt i 1991.

I dag gjennomføres denne overvåkingen årlig i 16 forskjellige områder, hvor utvalgte parametere måles og samles inn fra individer skutt under jakta (eks. slaktevekt, fruktbarhet og alder) og/eller ved at bestandenes struktur og tetthet estimeres basert på luft- og bakketellinger.

Programmet ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning, mens Norsk Institutt for naturforskning (NINA) fikk i oppdrag å administrere programmet. Ved opprettelsen var hensikten at programmet skulle fungere som et økologisk varslingssystem som kunne gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville bestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra en rekke representative overvåkingsområder.

Innsamlingen av materiale til overvåkingen skjer ved hjelp av lokale jegere i områdene som overvåkes, og data fra overvåkingen rapporteres gjennom Hjorteviltegisteret og i rapporter fra NINA. Du finner lenker til disse i menyen til høyre.