Ferskvannsmuslingene er i global sammenheng i dramatisk tilbakegang, og mange arter står i fare for å bli utryddet. Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er av enkelte betraktet som den mest trua ferskvannsmuslingen i verden.
Arten har hatt en dramatisk nedgang i Europa gjennom hele 1900-tallet og finnes i dag kun sporadisk i Mellom- og Sør-Europa. Vi har kjente lokaliteter med arten i alle fylker i Norge, og i om lag 160 kommuner.
Det er antatt at Norge har en fjerdedel av de gjenværende populasjonene av elvemusling i Vest-Europa, og at mer enn to tredjedeler av det totale antallet muslinger innenfor dette området finnes i Norge. Vi har følgelig et internasjonalt ansvar for å ta vare på arten.
Det har samtidig også vært en negativ utvikling i Norge. Av totalt ca. 500 kjente lokaliteter hvor arten er registrert, er ca. 25 prosent av disse i dag utdødd. Blant de resterende 380 lokalitetene står arten i fare for å dø ut på ca.120 av dem. God rekruttering, som er en forutsetning for en langsiktig levedyktig bestand, er funnet på om lag en tredjedel av lokalitetene med musling.
Arten er oppført i kategorien sårbar i den norske rødlista over trua arter.
Overvåking av elvemusling har pågått siden år 2000, og det er en del av nasjonal plan for overvåkning av biologisk mangfold. I tillegg til å være en rødlista ansvarsart, er muslingen egnet for overvåking, fordi den stiller høye krav til vannkvalitet, habitat og tilstedeværelse av fisk.
En god bestand med tilstrekkelig rekruttering vil dermed indikere at økosystemet er velfungerende og muslingen er derfor ofte omtalt som en paraplyart.
Totalt overvåkes 16 vassdrag over hele landet (se kart under), og hvert av vassdragene undersøkes med en syklus på seks til sju år. Hensikten med overvåkningen, som siden 2006 også har vært en del av handlingsplanen for arten, er å dokumentere tilstanden, beskrive de eventuelt positive eller negative endringene som skjer i vassdragene og danne grunnlaget for tiltak.
Fast innhold i undersøkelsene er registrering av tetthet og størrelse på populasjonene, lengdefordeling (inkludert nedgravde individer), vekst og alder, graviditet og rekruttering, registrering av tetthet av fisk og mengden muslinglarver (glochidielarver) på fiskens gjeller, samt registrering av vannkjemiske data.
Lokalitetene i overvåkningsprogrammet viser stor variasjon i utbredelse og tetthet av musling. Størrelsen på populasjonen innenfor det enkelte av vassdragene som inngår i overvåkninga varierer fra 125, til 1,6 millioner synlige individer.
Mer enn halvparten av vassdragene har en antatt god rekruttering (det vil si med funn av små muslinger < 20 mm). To populasjoner (Hunnselva og Lilleelv) står i fare for å dø ut (alle muslinger > 50 mm).
Overvåkningen utføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og rapporteres i NINAs egen rapportserie (se lenke i menyen til høyre).
