Norge ligger i utkanten av det eurasiske kontinentet, med store variasjoner fra nord til sør, fra kyst og fjord til innlandsdaler og fjellvidder. Kombinasjonen av topografi, nordlig beliggenhet og påvirkning fra varme havstrømmer har gitt opphav til en stor variasjon i naturgrunnlag og landskap, og det er unikt i europeisk sammenheng.
Landskapet er tatt i bruk nesten over alt hvor det er livsgrunnlag - med en rik arv av kulturspor som resultat. Innslaget av natur og kultur vil variere på en glidende skala fra det tilsynelatende urørte naturlandskapet til det urbane bylandskapet.
Direktoratet for naturforvaltning har sammen med Riksantikvaren et ansvar for å følge opp den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen definerer landskap som "et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer".
Direktoratet for naturforvaltning har i sitt arbeid hovedfokus på naturdimensjonene i landskapet.
