Vi har fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris (G. salaris) i 15 regioner i Norge. I seks av disse finnes fremdeles parasitten. I én region er vassdragene behandlet, men ikke friskmeldt. Parasitten har vært påvist i totalt 48 vassdrag og 40 fiskeanlegg i Norge.
Utryddingstiltak, som fiskesperrer, kjemisk behandling i vassdrag og sanering av fiskeanlegg, har redusert utbredelsen. 21 vassdrag er friskmeldt. Ytterligere fem vassdrag er behandlet, men forsatt ikke friskmeldt, mens 23 vassdrag fortsatt er infiserte. Alle fiskeanlegg er smittefrie.
Smittete vassdrag er organisert i smitteregioner. En smitteregion er definert som et geografisk område hvor det er påvist G. salaris på viltlevende lakseunger, og hvor lakseungene kan bevege seg naturlig. Dette innebærer at bare deler av vassdraget, og deler av fjordsystemene, regnes som en smitteregion.
Du kan lese mer om foreslåtte tiltak i de ulike regionene i handlingsplanen (forslag) mot lakseparasitten G. salaris fra 2008 (se lenke i høyremenyen). Under finner du mer informasjon om de enkelte smitteregionene.
Skibotnegionen består av to vassdrag, Skibotnelva og Signaldalselva i Storfjorden /Lyngenfjorden. G. salaris ble første gang påvist i regionen i 1979 og stammet trolig fra dumping av en svensk smoltimport i Skibotnelva i 1975.
Skibotnelva ble rotenonbehandlet i 1988. Parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i 1995. I 1998 dukket parasitten opp igjen. I 2000 fant vi G. salaris også i Signaldalselva. Sannsynligvis har smittet smolt fra Skibotnelva vandret til Signaldalselva i brakkvannslaget.
Studier i Skibotn- og Signaldalselva indikerer at sjørøye og røye er gode langtidsverter for G. salaris. Det er ennå ikke avklart i detalj hvordan dette kompliserer en bekjempelsen av lakseparasitten.
Les i dokument om registering av G. salaris på fiskesamfunnet i Signaldalselva og Kitdalselva i Troms i 2003, NINA, under relaterte publikasjoner i menyen til høyre.
G. salaris ble første gang påvist i denne regionen i 1978. Regionen består av åtte vassdrag, ett stort (Vefsnavassdraget) og sju mindre (Fusta, Drevja, Hundåla, Dagsvikelva, Nylandselva, Ranelva og Leirelva). I tillegg har parasitten blitt spredd til Halsan og Hestdalselva i Halsfjorden et stykke sør for Vefsnfjorden. Vefsna er fylkets største vassdrag.
Sjøvandrende laksefisk kan i dag gå 29 kilometer opp i vassdraget, til den stengte laksetrappa i Laksforsen. I både Fusta og Drevja er laksetrappene stengt, slik at de lakseførende strekningene er begrenset til henholdsvis seks og fire km. Høsten 2009 ble det funnet G. salaris på røye i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn. Funnet medførte at den planlagte rotenonbehandlingen av regionen i ble utsatt med ett år, og at de infiserte vatna ble inkludert i området som skal behandles.
Hundåla er kraftig påvirket av vassdragsregulering. Lakseførende strekning er fem kilometer. Det er allerede satt i verk tiltak for å redusere utbredelsen av parasitten i vassdragene (stenging av fisketrapper og bygging av fiskesperrer).
Leirelva og Ranelva munner ut like ved hverandre i Leirfjorden lenger ute i fjordsystemet. I Leirelva kan laks, sjøørret og sjørøye gå opp i det ca. seks kilometer lange Storvatnet og videre ca. en kilometer opp i tilløpselva til vatnet. Selve Leirelva er ca. fire kilometer lang. G. salaris ble funnet i 1996 på én lakseunge i Leirelva, trolig smittet via utvandrende smolt fra Vefsna. Vassdraget ble umiddelbart rotenonbehandlet i tråd med beredskapsplanen. Elva ble smittet på nytt i 2004. Det ble foretatt nye rotenonbehandlinger i 2004/2005.
Sjørøyebestanden i Leirelva/Storvatnet er av de aller beste i hele Norge. Det er bygget ei fiskesperre i Leirelva for å hindre at parasittsmitte fra Vefsna skal kunne spre seg opp til Storvatnet.
I Ranelva ble det påvist smitte av G. salaris i august 2006. Ranelva ble rotenonbehandlet straks smitten ble påvist.
I Halsanelva og Hestdalselva ble parasitten registrert i 2002 og rotenonbehandling fant sted våren 2003. Etter planen skulle vassdragene behandles på nytt høsten 2003, men dette ble sløyfet, fordi vårbehandlingen ble vurdert som tilstrekkelig. Parasitten ble imidlertid registrert på nytt, og en bekjempelse med bruk av kombinasjonsmetoden ble gjennomført i 2007. Parasitten ble imidlertid også påvist på nytt i 2008. Vassdragene ble behandlet med CFT-Legumin sommeren 2010 og 2011.
Vassdragene i Vefsna-regionen ble behandlet med CFT-Legumin i august 2011. Behandlingen skal gjentas i august 2012. De infiserte vatna i Fustavassdraget skal behandles seinere på høsten 2012.
Mer inngående bakgrunnstoff kan du finne i Veterinæristituttets utredning av februar 2008: Utredning av kjemisk behandling mot G. salaris i vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.
G. salaris ble første gang påvist i denne regionen i 1975. Regionen består av fire vassdrag, ett stort (Driva) og tre mindre (Litledalselva, Usma og Batnfjordselva). Driva er fylkets største vassdrag. Sjøvandrende laksefisk kan vandre 98 km opp i vassdraget. Det er bestemt at det skal bygges ei langtidssperre i Driva. Utryddingsaksjon kan ikke gjennomføres før elveområdene ovenfor fiskesperra er tom for lakseunger og parasitter.
Batnfjordselva har en lakseførende strekning på ca. elleve kilometer. G. salaris ble påvist i 1980. Vassdraget ble sannsynligvis infisert allerede i 1977, etter en utsetting fra Akvaforsk. Elva ble rotenonbehandlet i 1994, men parasitten ble påvist på nytt i 2000. I 2004 ble det for første gang gjennomført kjemisk behandling ved bruk av sur aluminiumsløsning (AlS). Parasitten ble påvist på nytt høsten 2006.
Litledalselva har en lakseførende strekning på ti kilometer. Elva er sterkt påvirket av vassdragsregulering. I Usma kan laksen vandre ni kilometer opp til en stengt laksetrapp.
Regionen består av fem vassdrag i Romsdalsfjorden; Raumavassdraget, Innfjordelva, Hensvassdraget, Skorga og Måna. G.salaris ble første gang registrert i Rauma og Hensvassdraget i 1980, etter at fisk ble satt ut fra Akvaforsk på Sunndalsøra i 1978. Rauma er fylkets nest største vassdrag og Rauma har ei større bielv, Istra, som også er lakseførende. Laks kan vandre 42 kilometer opp i Rauma.
Alle infiserte vassdrag i regionen ble rotenonbehandlet i 1993. Parasitten ble imidlertid registrert på nytt i Raumavassdraget i 1996, og har derfra trolig spredd seg til Innfjordelva (1999), Hensvassdraget (2000) og Skorga. Måna ble friskmeldt i 1999 etter bekjempelsesaksjonen i 1993, men dessverre ble G. salaris igjen oppdaget på laksunger fra Måna høsten 2011.
Det er planer om kjemisk behandling av alle infiserte vassdrag i regionen i 2013 og 2014.
Lærdalselva er naturlig lakseførende 24 kilometer opp til Sjurhaugfoss, men gjennom bygging av fisketrapper har laks nå mulighet til å vandre opp til Heggfoss som ligger 41 kilometer oppstrøms utløpet i sjøen. Det er i alt fire laksetrapper i elva. Høsten 1996 ble G. salaris påvist i Lærdalselva. Elva ble rotenonbehandlet våren 1997 for å redusere smittepresset til øvrige elver i Sognefjorden. Høsten 1997 ble vassdraget behandlet på nytt, denne gang var siktemålet å utrydde G. salaris fra vassdraget. Erdalselva ble også behandlet samtidig. I 1999 ble G. salaris på nytt påvist nederst i vassdraget.
Vassdraget er blitt benyttet til forskning knyttet til bruk av sur aluminiumsløsning (AlS) for å utrydde parasitten. I 2005/2006 ble vassdraget kjemisk behandlet ved bruk av kombinasjonsmetoden (AlS som hovedkjemikalium kombinert med bruk av små mengder rotenon i områder der det er vurdert som lite hensiktsmessig å benytte sur aluminiumsløsning). Parasitten ble imidlertid igjen påvist i 2007.
I handlingsplanen fra 2008 ble det bestemt at videre forskning og utvikling som er knyttet til bruk av AlS som hovedkjemikalie under bekjempelsesaksjoner skal skje i Lærdalselva.
I 2009 ble det utført en smittereduserende behandling. Høsten 2011 begynte en ny behandling, som planlegges fullført høsten 2012. Behandlingsstrategien er endret fra tidligere forsøk, og elva ble høsten 2011 behandlet med AlS i to lange perioder med en pause mellom. Behandlingen vil bli gjentatt i perioden august-september i 2012.
Les om resultatene rapport fra LFI- Unifob nr. 146 (2007) Undersøkelser av effekter på bufra bunnfaunaundersøkelser etter aluminiumsbehandling mot G.salaris i Lærdalselva. Rapporten finner du i høyre marg under relaterte publikasjoner.
G. salaris ble første gang påvist i denne regionen i 1987. Regionen består av tre vassdrag: Drammensvassdraget, Lierelva og Sandeelva. Drammensvassdraget er det fjerde største vassdraget i landet. Anadrom fisk kan i dag vandre 32 kilometer opp i vassdraget, til den stengte laksetrappa i Embretsfossen. Lierelva munner ut i fjorden i nærheten av Drammenselva, og har en lakseførende strekning på 30 kilometer.
