Behovet for å samle eksisterende kunnskap om jordbrukets kulturlandskap var bakgrunnen for at miljøvernmyndighetene satte i gang en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i årene 1991-1994. Dette var den første landsomfattende registreringen av kulturlandskap i Norge.
Kunnskapen om de biologiske verdiene var liten, lite var kartlagt, stedfestet og verdivurdert. Prosjektet var på denne måten en i milepæl i arbeidet med kulturlandskap, og dent har dannet basis for mye i etterkant.
Registreringen hadde en såkalt holistisk tilnærming, dvs den bygget på et helhetlig syn, der både biologiske og kulturhistoriske verdier i landskapet skulle fanges opp. Større helhetlige områder, både sjeldne, mangfoldige og representative, inngikk. Områdene skulle i størst mulig grad være store og sammenhengende slik at både den økologiske verdien og den historiske sammenhengen skulle favnes. Blant annet var verdien for friluftsliv et av tilleggskriteriene i verdivurderingen. Få, eller ingen, land hadde gjort en tilsvarende registrering.
Totalt ble ca. 290 områder i Norge prioritert høyt og fikk økt fokus med hensyn til opprettholdelse av drift og skjøtsel, vesentlig gjennom landbrukets støtteordninger. Registreringen medførte stor aktivitet og mange prosjekter i ulik regi i etterkant.
112 områder danner en nasjonal representativ liste, basert på ”Landskapsregioner i Norge” (fra Norsk institutt for skog og landskap).
Ca. seks og tolv år etter registreringen var henholdsvis ca. 50 prosent og 30 prosent av de ca 290 områdene ennå er i relativt god hevd, de resterende var preget av gjengroing og forfall og hadde stort behov for økt skjøtselsinnsats. Dette skyldes blant annet nedlegging av gårdsbruk og endring i drift, en prosess som har pågått seinere tiår.
Økt innsats ble gitt i 2009 da Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble igangsatt. 19 av de 20 områdene som inngår her er Nasjonalt verdifulle kulturlandskap.
Åpne temakartEn egen karttjeneste viser oversikt over både områdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap og ulike naturtyper i kulturlandskapet fra andre kartlegginger.
