Det knytter seg store natur- og kulturverdier til disse og de regnes som svært viktige natur- og friluftsområder i de folkerike kystområdene i EU, der vern og aktiv landskapsforvaltning er kommet langt. I Norge skjøttes også flere områder, men gjengroingen er kommet langt svært mange steder.
Kystlyngheiene ble skapt for
rundt 4-5 000 år siden. De er blant våre eldste kulturlandskap, skapt av
kystbefolkningens ressursutnyttelse. Landskapet langs kysten var langt tilbake
i tid skogkledd. Avskogingen begynte i yngre steinalder da jordbruket utviklet
seg med fast åkerbruk. Bøndene utnyttet det milde havklimaet til beiting ute
hele året og kystlyngheia ga vinterbeite for husdyra.
Det er den eviggrønne røsslyngen som utgjør vinterfôret til husdyra. Utmarka
med kystlynghei utgjorde store områder og gjødsel fra dyra ble brukt for å øke
produksjonen på et mindre areal innmark, hvor korn og grønnsaker ble dyrket.
”Utmarka er innmarkas mor” brukes ofte som et uttrykk for å illustrere
samspillet i det gamle jordbrukssystemet mellom inn- og utmark. For å
fornye beitegrunnlaget ble heia brent med jevne mellomrom. Slått var også
vanlig.
Driftsformen gir en mosaikk av vegetasjonstyper, som gir livsbetingelser for
mange arter, og ulike beitemuligheter både sommer og vinter. Avhengig av
naturgrunnlaget finnes det en rekke ulike typer, fra fattige, rike, fuktige og
mer tørre heier.
I vår tid har kystlyngheiene mistet
mye av sin verdi som jordbruksområde, men de ulike lyngheitypene med sitt
artsmangfold er i dag en viktig del av det norske biologiske mangfoldet, både
på landskaps-, naturtype-, arts- og gennivå, og det et nasjonalt mål at de ikke
skal tapes. De utgjør også et viktig landskap i den kulturelle identiteten på
kysten og er verdifulle som friluftsområder. I dag regner vi med at mer enn 80 prosent
av de åpne kystlyngheiene er gått tapt i Europa. De er karakterisert som en truet naturtype. I
seinere år er viktige kystlyngheier kartlagt i Norge og skjøtsel er igangsatt i
flere områder.
Landbruksforvaltningen gir støtte til driftsformer som opprettholder
kystlyngheia, som beite, beitedyr og brenning. Det fokuseres mer og mer på arbeidet med
ivaretakelse av kystlyngheier også i Norge, både i miljøvern- og
landbruksforvaltningen.
Lyngheinettverket LYNET har sitt
utspring i Lyngheisenteret (nordvest for Bergen)
og har blitt etablert som et kontakt- og samarbeidsorgan hvor forskere, natur- og landbruksforvaltere, naturvernere, bønder og andre
med interesse for disse landskapene kan møtes for å utveksle kunnskap,
erfaringer og synspunkter. Lyngheinettverket har som mål å fremme forskning om
lyngheienes økologi, dynamikk og forvaltning. Nettverket avholder samling annet
hvert år, det året det ikke er europeisk konferanse.
I 2008 var samlingen på Lista. I 2010 planlegges samlingen til Helgeland.
Det Europeiske lyngheinettverket, The European Heahtland network, samler den europeiske fagekspertisen om Europas lyngheier, det vil si forskere og forvaltere fra elleve europeiske land. En workshop/konferanse med kombinasjon av ekskursjon og symposium arrangeres annet hvert år.
I 2007 ble den avholdt i Midt- og Nord-Norge, på Tarva, Vikna, Vega og i Lofoten. I 2009 ble den holdt i Cornwall, England. I 2011 er det 15-årsjubileum, og konferansen er lagt til Spania, der den første samlingen ble avholdt.
