Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren er vårt viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen.
Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren
The Convention for the Protection of the marine Environment of the North-East Atlantic
OSPAR
Konvensjonen fra 1992 kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing. Virkeområdet er Nordøst-Atlanteren.
Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen.
Direktoratet for naturforvaltning har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i de to komiteene som jobber med biologisk mangfold (Biodiversitetskomiteen - BDC) og miljømessige påvirkninger fra menneskelig aktivitet (Committee on the Environmental Impact of Human Activities - EIHA).
Klima- og forurensningsdirektoratet har ansvar for representasjon og oppfølging av komiteene som omhandler eutrofiering (overgjødsling), miljøfarlige kjemikalier, offshore olje- og gassindustri og overvåking.
Statens strålevern har ansvar for å følge opp arbeidet med radioaktive substanser.
OSPAR skal gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren. Hvis det er nødvendig skal den arbeide for at marine områder som er vesentlig påvirket blir restaurert.
Avtalen legger også til rette for samarbeid om utvikling av programmer som skal kontrollere menneskelig aktivitet som påvirker naturen i området.
Den består av en hoveddel med generelle bestemmelser, i tillegg til fem vedlegg som regulerer henholdsvis forurensing fra landbaserte kilder, dumping og forbrenning til havs, forurensing fra offshore-kilder, overvåking og biologisk mangfold.
Konvensjonen tillater ikke vedtak om tiltak som regulerer fiske. I de tilfeller hvor fiskeri er en viktig påvirkningsfaktor, kan komiteen likevel henvende seg til myndigheten som har ansvaret for å forvalte fisket.
Vedlegget om biologisk mangfold, eller beskyttelse og bevaring av økosystemene og det biologiske mangfold i sjøområdene, trådte i kraft i 2000.
Arbeidet i OSPAR har gått fra å fokusere på forurensning til å ha størst fokus på naturmangfold. I tiden fremover vil det i stor grad bli påvirket av EUs Havstrategidirektiv. Direktivet tar opp mange av de samme temaene som konvensjonen jobber med, og det er forventet at landene skal samarbeide regionalt om dette. Norge mener at dette direktivet ikke skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er likevel viktig å ha en arena for samarbeid med de andre medlemslandene som ligger innenfor EU, slik at vår forvaltning av egne havområder gjennom helhetlige forvaltningsplaner kan samordnes med havstrategidirektivet. Regionale konvensjoner, som OSPAR, vil da bli spesielt aktuelle samarbeidsforum.
Arbeidet i konvensjonen blir administrert av OSPAR-kommisjonen, som består av 15 medlemsland og EU-kommisjonen. Møtene i kommisjonen er OSPARs besluttende forum og blir avholdt normalt en gang per år.
Kommisjonen kan lage reguleringer for menneskelig aktivitet for å beskytte økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren. Den blir støttet av strategikomiteer, som igjen blir støttet av underliggende arbeidsgrupper.
Ministerdeklarasjoner og erklæringer fra ministermøter er styrende for arbeidet. Forrige ministermøte ble holdt i Bergen fra 20. til 24. september 2010. OSPARs sekretariat, med kontor i London, bidrar i det praktiske arbeidet.
