Isbjørnavtalen er en avtale mellom de fem arktiske statene Canada, Danmark (Grønland), Norge, USA og Russland. Avtalen har til formål å beskytte isbjørnen og dens livsmiljø gjennom ulike tiltak på nasjonalt nivå som er koordinert over landegrensene. Avtalen freder isbjørn i alle områder i hele Arktis med enkelte unntak.
Avtalen om vern av isbjørn
Agreement on Conservation of Polar Bears
Isbjørnavtalen
Den internasjonale isbjørnavtalen ble underskrevet av Norge i 1973. I henhold til avtalen forplikter Norge og de øvrige fire samarbeidspartene seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte isbjørnen og de økosystemer som isbjørnen er en del av. I Norge er isbjørnen fredet og store deler av isbjørnens leveområder vernet med hjemmel i Svalbardloven.
Isbjørnavtalen freder isbjørn i alle områder i hele Arktis med enkelte unntak, for eksempel kan folkeslag som tradisjonelt var avhengige av isbjørnjakt fortsatt jakte isbjørn på tradisjonelt vis.
I tråd med isbjørnavtalen har de arktiske landene forpliktet seg til å treffe tiltak for å beskytte de økosystemer som isbjørnen er en del av, herunder spesielt å ivareta hi-, nærings- og trekkområder, og sikre en best mulig forvaltning av isbjørnbestander basert på foreliggende vitenskapelige data.
Avtalen pålegger landene å gjennomføre nasjonale forskningsprogrammer, utveksle informasjon og koordinere forskningen.
I 2001 ble ansvaret for forvaltning av isbjørnavtalen delegert fra Miljøverndepartementet til Direktoratet for naturforvaltning.
Det første partsmøtet for avtalen siden 1982 ble holdt i Tromsø 2009, med direktoratet som arrangør og leder av den norske delegasjonen. Partsmøtet gjennomgikk status for landenes arbeid med bevaring av isbjørn, og det ble enighet om hva som er sentrale utfordringer og hvilke tiltak som bør iverksettes. Du finner mer informasjon om partsmøtet og landenes konklusjoner og anbefalinger på partsmøtets nettsider, som du finner lenke til under Eksterne lenker i menyen til høyre. Det siste partsmøtet ble avholdt november 2011 i Iqaluit, Nunavut, Canada.
Landene ble i 2009 enige om at det skal utvikles nasjonale handlingsplaner for bevaring av isbjørn, og en norsk handlingsplan er under utarbeidelse. Direktoratet for naturforvaltning leder arbeidet med handlingsplanen, som utvikles i samarbeid med Norsk polarinstitutt, Sysselmannen på Svalbard og sentrale norske fagpersoner.
Den internasjonale ekspertgruppen for isbjørn (Polar Bear Specialist Group - PBSG), som er en ekspertgruppe under Verdens naturunion (IUCN) sin kommisjon for truede arter (Species Survival Commision – SSC), ble i 2009 utpekt som sentral faglig og vitenskapelig rådgiver for partsmøtet.
PBSG ble etablert i 1968 og har møter med tre til fem års mellomrom. Gruppen består av sentrale fagpersoner fra de fem utbredelseslandene for isbjørn, og Morten Ekker fra Direktoratet for naturforvaltning deltar som en av fire norske eksperter.
Norsk polarinstitutt har det faglige ansvaret knyttet til isbjørn i Norge, og de bidrar med sentrale råd til norsk forvaltning og leder den norske deltagelsen i PBSG.
