Mennesket er en del av økosystemet, og vi påvirker det gjennom våre aktiviteter. Når påvirkningen blir for stor, kan økosystemet ta skade. Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og det er den menneskelige aktiviteten som må forvaltes.
Begrepet Økosystembasert forvaltning ble i marin sammenheng satt på dagsorden i Norge i stortingsmeldingen Om rent og rikt hav, hvor det heter:
”Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet.”
Utviklingen av økosystembasert forvaltning skjer med grunnlag i Malawi-prinsippene, som er utarbeidet i Biodiversitetskonvensjonen. Disse prinsippene peker på hvordan man bør drive forvaltning. Følgende punkter er videreutviklet fra Malawi-prinsippene og utgjør grunnstammen i den økosystembaserte forvaltningen:
Miljøverndepartementet har gitt Direktoratet for naturforvaltning rollen å være pådriver for å videreutvikle og gjennomføre en helhetlig økosystemrettet forvaltning av kyst og havområder.
Dette betyr at mens de ulike næringssektorene, fiskeri, skipsfart, petroleum m. fl., har ansvar for sine områder, og må drive en økosystembasert forvaltning i forhold til egen aktivitet, har miljøforvaltningen et overordnet ansvar for å se de ulike sektorenes påvirkning i sammenheng.
Utvikling og implementering av økosystem tilnærming i Konvensjonen om biologisk mangfold baseres på et sett på tolv prinsipper som ble utarbeidet i Malawi i 1998. Prinsippene ble utviklet av eksperter fra universiteter, myndigheter og interesseorganisasjoner.
