Norge har ennå urørt natur i sjøområder ved kysten, men presset på disse er økende. Nasjonal marin verneplan skal beskytte et representativt utvalg av områdene og sikre mangfoldet av arter og naturtyper.
Områdene som er foreslått til planen er særegne områder eller leveområder som er typiske for kysten vår. Sognefjorden, som er verdens dypeste fjord, er eksempel på det første. Sammen skal de danne et nettverk av vernede og beskyttede områder som skal ta vare på økosystemer og naturverdier.
Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for planen sentralt, i samarbeid med en direktoratsgruppe. Fylkesmennene og regionkontorene til Fiskeridirektoratet har ansvaret lokalt og regionalt.
Arbeidet er en oppfølging av stortingsmeldingen Vern og bruk i kystsona, også kalt kystmeldingen. Det vil bidra til å følge opp intensjonene i stortingsmeldingene Biologisk mangfold og Rent og rikt hav. Du finner lenker til de tre stortingsmeldingene i menyen til høyre.
Norske kyst- og havområder har stor variasjon av naturtyper og levesteder for arter. Faktorer som temperatur, saltholdighet, tilgang på lys, tidevannsforskjeller og bunntyper påvirker hva som finnes hvor.
Floraen og faunaen langs kysten vår endrer seg i tillegg etter breddegrad og til dels lengdegrad, fra den ytre sokkelen, til innerst i fjordbunnen, og fra sjøkanten der tidevannet ebber og flør, til dype bassenger på sokkelen og i fjorder.
De foreslåtte verneområdene i planen skal fange opp variasjonsbredden i norsk natur. De er delt inn i kategoriene poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og områder som strekker seg fra kysten og utover i havet (transekter) og sokkelområder.
Det vil også bli utpekt noen referanseområder innenfor grensene av de foreslåtte verneområdene, der aktiviteter som taretråling, fiske med redskaper som berører bunnen, samt havbruk ikke vil bli tillatt. På denne måten kan vi sammenlikne hvordan ulike aktiviteter påvirker leveområdene.
I mai 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som har kommet med forslag om hvilke områder som bør inngå i verneplanen. Arbeidet har vært basert på eksisterende kunnskap og føringer i kystmeldingen. Utvalgets forslag er utgangspunktet for det videre planarbeidet.
Utvalget har i alt vurdert 49 områder og anbefalt at 36 av disse blir tatt med i fase en av den marine verneplanen. De 36 områdene står oppført på Liste A (du finner listene i menyen til høyre). I tillegg har utvalget anbefalt to områder som mulige alternativer til to av områdene på Liste A. Disse står oppført på Liste B.
Utvalgets Liste C er todelt: den ene delen består av områder som blir anbefalt vurdert for en fremtidig fase to av marin verneplan, mens del to består av områder som blir anbefalt å ikke inngå i det videre arbeidet med planen.
Det ble i september 2009 meldt oppstart for 17 av de 36 områdene i fase en av marin verneplan. Du kan lese mer om disse områdene og studere kart over dem på vår offisielle kunngjøringsside for verneplanen.
Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet har fastsatt midlertidige retningslinjer for behandling av saker som kan berøre områder som er kandidater til marin verneplan.
Retningslinjene gjelder for de til sammen 45 anbefalte områdene på Liste A, B og C. De gjelder helt til vedtak om vern eller beskyttelse blir tatt, eller området blir tatt ut av det videre arbeidet.
Det ble i september 2009 sendt ut oppstartmeldinger for 17 av de 36 områdene i første fase av marin verneplan. Fylkesmennene, i samarbeid med regionkontorene til Fiskeridirektoratet, oppsummerte i etterkant innspillene lokalt og regionalt og oversendte det til Direktoratet for naturforvaltning.
Det ble i mars 2010 avholdt møter mellom Direktoratet for naturforvaltning og direktoratsgruppen, samt mellom DN og aktuelle fylkesmenn.
DN oppsummerte i samarbeid med direktoratsgruppen alle innkomne uttalelser fra sentrale instanser og på bakgrunn av disse uttalelsene, samt innspill oppsummert av fylkesmennene, ble konsekvensutredningsprogram (KU-program) for Lopphavet og Transekt Skagerrak fastsatt. Konsekvensutredninger er gjennomført av eksterne utredere.
