Havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet er blant verdens rikeste, reneste og mest produktive. I 2006 vedtok Stortinget en forvaltningsplan med formål å bevare økosystemene og sikre en bærekraftig bruk av ressursene i områdene. Denne planen skal oppdateres eller revideres med jevne mellomrom. Dette ble første gang gjort i 2011.
I april 2010 ble det lagt frem en rapport om det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen. Det ble også gjennomført høringskonferanse og høring av denne rapporten.
Det er opprettet tre samarbeidsfora på tvers av dagens sektorer. Dette er Faglig forum, under ledelse av Norsk polarinstitutt, Overvåkingsgruppen, som blir ledet av Havforskningsinstituttet, og Risikogruppen, som blir ledet av Kystverket.
Direktoratet for naturforvaltning deltok i arbeidet med å etablere planen og sitter nå i gruppene som skal følge den opp. I dette arbeidet har vi et spesielt ansvar for tema knyttet til naturmangfoldet.
Forvaltningsplanen skal bidra til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene. Dette betyr at all menneskelig aktivitet skal forvaltes i sammenheng, og at den samlede påvirkningen på miljøet ikke må bli større enn at mangfoldet og produktiviteten til økosystemet blir opprettholdt.
Planen skal legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder. Samtidig skal den bevare strukturen, virkemåten og produktiviteten i økosystemet.
Havområdene er fortsatt rike og rene, men økosystemet er sårbart. Klimaendring og forsuring av havvannet øver allerede et press på økosystemene, og andre former for menneskelig påvirkning kommer i tillegg til dette.
En av utfordringene er å sikre at ny, økende skipstrafikk og petroleumsaktivitet sammen med eksisterende fiskeriaktivitet ikke skal belaste miljøet for mye.
Forvaltningsplanen klargjør de overordnede rammene for eksisterende og ny virksomhet i områdene.
For å kunne bidra til at havområdene forblir rike på ressurser og fortsatt er rene og produktive, blir tilstanden i miljøet overvåket. Resultatene skal blant annet brukes til å se til at de miljømålene som er satt for området nås. For oppdatert kunnskap om miljøtilstanden i dette havområdet, samt om påvirkninger, konsekvenser og forvaltningstiltak, se lenke til Miljøstatus i høyremenyen.
Det er fortsatt viktig å opparbeide ny kunnskap, som kan legges til grunn for praktiske vedtak i forvaltningen. Den siste rapporten avdekker at det spesielt er store kunnskapsmangler når det gjelder Lofoten-Barentshavets motstandskraft mot menneskelig aktivitet og påvirkning. Hvor går grensen for at påvirkninger kan gi uopprettelige skader?
Direktoratet for naturforvaltning har flere sentrale oppgaver i arbeidet med å øke kunnskapen:
Norge deler Barentshavet med Russland, og myndighetene ønsker å samarbeide over landegrensene. Direktoratet for naturforvaltning har en sentral rolle i den norsk-russiske havmiljøgruppa, som har blitt til i det bilaterale samarbeidet om miljøet. Dette er også en viktig arena for det videre samarbeidet om oppfølgingen av forvaltningsplanen for Barentshavet.
