Fremmede skadelige arter

Tapet av arter akselererer. 40 prosent av alle utryddelsene dyrearter siden 1800-tallet skyldes fremmede, skadelige organismer. De mest problematiske artene kaller vi invasive eller invaderende arter. Arter som sprer parasitter eller medfører sykdom er også problematiske.

Plantanlønn
I mange verneområder opptrer Platanlønna invasivt og utkonkurrerer stedeget biologisk mangfold.
© Eva Dybwad Alstad

Ikke alle fremmede arter utgjør et problem, men en del arter som etablerer seg i nye områder medfører store endringer og skader på økosystemene. Dette skjer ved at nye, fremmede organismer konkurrerer med de eksisterende organismene, eller artene som finnes i et område og fortrenger dem. Dette er fremmede skadelige arter.

Et eksempel er kjempebjørnekjeks som har spredt seg til de fleste landsdeler. Med høye, store blad hindrer den andre planter i å vokse i nærheten av seg, og til slutt er den enerådende i områder der den vokser.

Fremmede arter som kan medføre sykdom eller som sprer parasitter kan også bli problematisk for de naturlig forekommende organismene. Et av problemene med for eksempel mårhund er at den er vektor for spredningen av rabies, og at den også kan spre uønskede parasitter som bendelormen Echinococcus multilocularis.  

Føre-var-prinsippet

Vi vet ikke alltid hvilke arter som vil bli invaderende, og vi vet heller ikke hvor eller når invasjonene vil forekomme. Vi kan dermed ikke forutsi hva en invasjon kan gjøre med de ulike naturlig forekommende organismene og økosystemene.

Det vi vet er at introduksjon og spredning av fremmede organismer i mange tilfeller har vist seg å få katastrofale følger. Vi vet også at det kan ta flere hundre år fra en organisme for første gang etablerer seg og til den har utviklet seg til å bli en invaderende art. 

Dette er grunnen til at føre-var-prinsippet må ligge til grunn ved vurdering om innførsel og utsetting av fremmede arter i naturen.

Store kostnader for samfunnet

I tillegg til tap av norske arter, fører fremmede arter til store kostnader for samfunnet.

  • For lakseparasitten Gyrodactylus salaris er de samfunnsøkonomiske skadene av anslått til mellom tre og fire millliarder kroner.
  • Bekjempelse av potettørråte koster norsk landbruk mellom 55 og 65 millioner kroner hvert år.
  • Bekjempelse av amerikansk blomstertrips koster om lag 500 millioner årlig gjennom et avlingstap på mellom 30 og 40 prosent.
  • Algen Chattonella cf. verruculosa har kostet oppdrettsnæringen 25 millioner kroner.

Risikovurdering

Artsdatabanken har risikovurdert fremmede arter i Norge. Av 217 fremmede arter er 93 vurdert til å ha høy risiko for stedegent biologisk mangfold. Eksempler på slike arter er japansk sjølyng, bomullsmellus, hagelupin, pukkellaks og vaskebjørn.

Oppdatert: 08.07.2011