Fremmede arter og organismer kjenner ingen landegrenser. Med økt globalisering øker også trafikken av fremmede arter mellom land og kontinenter. Skal Norge løse problemene med fremmede arter på eget territorium må vi samarbeide og påvirke andre myndigheter internasjonalt.
Direktoratet for naturforvaltning er tildelt en rekke internasjonale oppgaver på området som handler om fremmede arter og organismer.
Globalt sett, er fremmede arter en av de største truslene mot biologisk mangfold og økosystemfunksjoner. En rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som omhandler biologisk mangfold har derfor egne bestemmelser som gjelder fremmede arter og organsimer. Bernkonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og OSPAR-konvensjonen er eksempler på dette.
Bernkonvensjonen er en europeisk konvensjon som har som formål å verne om europeiske arter av ville dyr og planter. Art. 11 nr. 2 (b) fastslår at hver part strengt skal kontrollere introduksjon av fremmede arter (non-native species).
Under konvensjonen er det utarbeidet en Europeisk strategi om fremmede arter. Kiev-resolusjonen, vedtatt under den femte ministerkonferanse Environment for Europe i 2003, slår fast at innen 2008 skal minst halvparten av landene i den pan-europeiske regionen ha implementert den europeiske strategien om fremmede arter.
Miljøverndepartementet er den ansvarlige myndigheten for konvensjonen og har delegert forvaltningsansvaret til Direktoratet for naturforvaltning. Vi deltar på møtene i komiteen som forvalter konvensjonen og har ansvar for at den blir iverksatt i Norge.
Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Artikkel 8 (h) forplikter Norge til så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter.
Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen i Norge. Direktoratet for naturforvaltning er rådgiver for Miljøverndepartementet og nasjonalt kontaktpunkt for Vitenskapskomiteen (SBSTTA), Utvekslingsmekanismen (CHM) og det globale taksonomi-initiativet (GTI) under konvensjonen. Vi deltar både på partsmøter og møter i Vitenskapskomiteen.
Oslo –Pariskonvensjonen (OSPAR) av 1992 er et viktig regionalt forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i Nordøst-Atlanteren. Konvensjonens vedlegg seks om biologisk mangfold trådde i kraft i 2000. Dette vedlegget gir kommisjonen kompetanse til å fastsette tiltak for å kontrollere menneskelige aktiviteter for å kunne beskytte økosystemene og det biologiske mangfold i sjøområdet. En strategi for behandling av ballastvannproblematikken i OSPAR-området er under utarbeidelse.
Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen. Direktoratet for naturforvaltning har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i komiteen som jobber med biologisk mangfold (Biodiversitetskomiteen, BDC).
The North European and Baltic Network on Invasive Alien Species (NOBANIS) er et nettverkssamarbeid mellom myndigheter som er ansvarlige for arbeid mot fremmede arter i 19 nord-europeiske land. Direktoratet for naturforvaltning deltar aktivt i dette samarbeidet.
NOBANIS har utviklet et nettverk av felles databaser over forekomster av fremmede arter i de ulike medlemslandene med en felles inngangsportal. Myndighetene får dermed en enkel tilgang til informasjon om fremmede arter i naboland, noe som gjør det mulig å sette inn tidlige tiltak mot såkalte dørstokkarter. NOBANIS utvikler også faktaark om fremmede arter.
