Elektrisitet overføres ved hjelp av luftlinjer eller sjø- og jordkabler. Storparten av høyspentnettet i Norge består av luftlinjer som kan påvirke naturmangfold og landskap.
Direktoratet for naturforvaltning er høringsinstans i prosjekter som dreier seg om kraftlinjer. Først ved høring av forslag til utredningsprogram, og senere ved høring av konsekvensutredning og søknad om konsesjon.
Vi uttaler oss i første rekke om prosjekter som kan berøre miljøinteresser av nasjonal eller stor regional verdi. Vi prioriterer å behandle de planlagte kraftlinjene innenfor sentralnettet (høye spenningsnivåer, lange strekninger).
Kraftlinjer var en av de viktigste årsakene til tap av inngrepsfrie områder i Norge i perioden 1998-2008. Når noen foreslår å legge kraftlinjer gjennom ubebygde naturområder, har det gjerne sammenheng med at de vil korte ned lengden på traseen og redusere konfliktene i forhold til bebyggelse.
Kraftlinjene og kraftgatene kan virke som barrierer for spredning og forflytning, og fører dermed til at leveområder for både planter og dyr splittes opp.
Virkningene i naturen, for eksempel på bestander av vilt, er ikke godt kjent. Det er imidlertid påvist at villrein bruker områder rundt kraftledninger i langt mindre grad enn tilsvarende områder uten kraftlinjer.
Fugler kan dø når de kolliderer med ledninger, eller ved såkalt elektrokusjon. Det vil si at en fugl berører to strømførende ledninger samtidig, eller berører en ledning og en jordet del av det elektriske anlegget. Store arter, og arter med dårlig manøvreringsevne, er mest utsatt når det gjelder kollisjoner.
Tunge tekniske tiltak som kraftmaster og -linjer påvirker folks opplevelse av landskapet. Kraftlinjene vil ofte ligge som et fremmed element i omgivelsene når du er på tur. Støy fra kraftlinjer kan også være i konflikt med ønsket om å oppsøke stillhet.
Erfaringsmessig vil lange kraftlinjer ofte komme i direkte eller indirekte berøring med områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller andre områder med spesiell beskyttelse (for eksempel vernede vassdrag). Konfliktpotensialet må da vurderes i forhold til verneformålet.
Kabling av strømnettet kan være mindre konfliktfylt enn luftlinjer. Dette gjelder spesielt der det kan kables i sjø, eller kabel kan legges i løsmasseavsettinger i eller langs annen infrastruktur. Kabel vil i slike tilfeller vanligvis være mindre konfliktfylte i forhold til naturmangfold, landskap og friluftsliv enn luftlinjer.
Kabling i fjellterreng og av de høyeste spenningsnivåene innebærer omfattende naturinngrep, med store konsekvenser for naturmangfold og landskap.
