Naturindeks for Norge viser utviklingen for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Hensikten er å måle om tapet av naturmangfold stanser, slik Norge har forpliktet seg til i internasjonale avtaler.
Direktoratet for naturforvaltning fikk i oppdrag av regjeringen å utvikle en naturindeks for å dokumentere den samlede utviklingen for arter og naturtyper. Den første utgaven av naturindeksen ble utgitt 23. september 2010.
Resultatene er presentert i en DN-utredning, som du finner lenke til under Publikasjoner i menyen til høyre. Hovedresultatene er lagt på Miljøstatus.no (se lenke i menyen til høyre). Noen av resultatene vil også bli vurdert for å inngå i nasjonalregnskap for Norge som utgis av Statistisk sentralbyrå.
Resultatene viser utviklingen i tilstanden for biologisk mangfold i fjell, skog, myr og vannkant, åpen mark i lavlandet, ferskvann, kystvann og havet. Utviklingen i deler av Norge og havområdene er også belyst, i tillegg til temaindekser for ulike artsgrupper.
Naturindeksen bygger på internasjonale metoder for liknende indekser, og den videreutvikler disse. Dette er likevel den mest omfattende sammenstillingen av data om biologisk mangfold som er gjort i Norge, og vi mener at det gir en god pekepinn på tilstanden i de store økosystemene.
Forskerne som har bidratt med data til naturindeksen, har svart på spørsmål om hvordan de tror utviklingen vil bli for deres indikatorer fram mot 2020. Der utviklingen er vurdert som negativ, har de også pekt på hvor det haster å gjennomføre tiltak, og om det vil være lett eller vanskelig å gjennomføre nødvendige tiltak.
Det er vanskelig både for politikere og andre å få overblikk over tilstanden i norsk natur (arter/naturtyper), både fordi naturen er kompleks, men også fordi media ofte kun fokuserer på negativ utvikling.
Naturindeksen er basert på den best tilgjengelige kunnskapen for en rekke indikatorer, og den syr kunnskapen sammen, slik at vi får et helhetlig bilde av utviklingen. Resultatene kan benyttes til å målrette tiltak for å forbedre naturforvaltningen. Hvor er det størst behov for tiltak, og hvor gjøres det en god jobb? Videre gir indeksen en pekepinn på hvilke påvirkninger som bidrar til endringene.
Naturindeksen gir et overblikk over naturen og fokuserer derfor på utviklingen i de store økosystemene fjell, skog, myr og vannkant, åpen mark i lavlandet, ferskvann, kystvann og hav. I hvert av disse økosystemene er det valgt ut indikatorer fra ulike artsgrupper, slik at de skal representere det samlede artsmangfoldet.
De viktigste artsgruppene er: alger, lav, sopp, planter, evertebrater, fisk, amfibier, pattedyr og fugl. I tillegg inngår indirekte indikatorer som sier noe om bestandene til flere arter, for eksempel død ved og grad av gjengroing i det åpne landskapet i lavlandet. Ca. 320 indikatorer inngår i naturindeksen.
Naturindeksen er basert på et utvalg indikatorer som angir tilstanden i økosystemene. For å kunne sammenligne ulike indikatorer, er alle skalert slik at de får en verdi mellom 0 og 1. Verdien 1 viser at indikatoren har samme verdi som under referanseforhold (lite påvirket tilstand), mens 0 indikerer stort avvik fra referanseverdien, for eksempel utryddelse av en art.
Tilstanden til et økosystem er gjennomsnittsverdien til indikatorene. Indikatorer som representerer mange arter, teller mer enn andre indikatorer. Den store mengden indikatorer gjør det mulig å presentere egne temaindekser for utvalgte artsgrupper, økosystemer og påvirkninger.
Indikatorene er basert på overvåkingsdata eller forskeres ekspertvurderinger. Forskningsinstituttene som har bidratt med data og/ eller ekspertvurderinger er: Havforskningsinstituttet, Skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning og Bioforsk. I tillegg har en rekke enkeltpersoner i biologiske institusjoner bidratt i ekspertvurderingene.
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen utgangen av 2010. For naturindeksen betyr dette at den ikke skal avta i verdi etter 2010. Selv om tilstanden synes lav i enkelte økosystemer, kan dette være et resultat av villet politikk, for eksempel knyttet til høsting av skog eller marin fisk.
Det er ikke etablert konkrete politiske mål for hvordan tilstanden for biologisk mangfold skal være i økosystemene. Konkrete politiske målsettinger er definert for et fåtall arter, for eksempel rovdyr og laks.
Norge er, sammen med Nederland, et foregangsland for å etablere en helhetlig naturindeks basert på data og ekspertvurderinger om natur. Arbeidet er omfattende og mange personer er involvert. I mange tilfeller er datagrunnlaget for dårlig til å gi et godt bilde på utviklingen for artene. Dette innebærer at dataene som inngår i indeksen må bli bedre. Ny overvåking må derfor på plass for å få mer presis kunnskap.
Vi tar sikte på å oppdatere den samlede naturindeksen i 2015. I årene fram til den samlede oppdateringen, kan det bli aktuelt å presentere temaindekser for artsgrupper, økosystemer eller påvirkningsfaktorer.
