Wijdefjorden er Svalbards lengste fjord, med gradienter i det marine miljøet fra den ytterste vide fjordmunningen, via en terskel til et kaldtvannsbasseng i den indre delen og med en isbrefront innerst i fjorden.
Fjordens beliggenhet med munning mot nord, gjør at den skiller seg fra terskelfjordene og kaldtvannsbassengene på vestsida av Spitsbergen og av den grunn er ekstra interessant for forskning og undervisning, f eks i forbindelse med klimastudier.
Formålet med opprettelsen av nasjonalparkern er å bevare de godt dokumenterte og betydelige verneverdiene knyttet til vegetasjon og marine forhold i og ved indre Wijdefjorden.
På begge sider av indre Wijdefjorden er det funnet høyarktiske steppe-områder, som karakteriseres av en dominans av grasaktige arter, ekstrem tørke, alkalisk jord med saltutfellinger i overflata, samt store arealer dominert av eksponert mineraljord.
Området rundt fjorden har en helt særegen og plantegeografisk eksklusiv vegetasjon. Høyarktisk steppevegetasjon er ikke kjent fra andre steder i europeisk Arktis.
