Klimaendringer påvirker naturen og mangfoldet av arter i den. Samtidig har natur og naturmangfold betydning for hvilken effekt utslippene av klimagasser vil ha.
I dag regner vi med at ca. 20 prosent av de globale klimagassutslippene skyldes avskoging og ødeleggelse av skog. Det skjer blant annet gjennom utvidelse av landbruksarealer, utvikling av infrastruktur og ødeleggende hogst. En tilsvarende stor andel av utslippene skyldes ødeleggelser av våtmarker, grasmarker og liknende.
Norge har mye av de naturtypene som er gunstige for å redusere negative effekter av klimaforandringene og minke mengden klimagass (CO2) som kommer ut i atmosfæren, slik som skog og våtmark som kan forhindre/minke flom, skred og erosjon samtidig som de tar opp CO2 og lagrer karbonet. Å sette i gang tiltak for å bevare de økosystemene som står i fare for å bli ødelagt, gjør at vi både tar vare på naturmangfold og reduserer klimagassutslippene.
Den norske regjeringen har et prosjekt som inkluderer støtte til en ordning som kalles REDD - Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries. Flere milliarder kroner er satt av til å redusere avskoging og forringelse av skog i utviklingsland. Prosjektet kalles gjerne regjeringens klima- og skogprosjekt og ledes av Miljøverndepartementet.
Samtidig som å bevare økosystemer bidrar til å binde CO2, kan robuste økosystemer også bidra til å motvirke noen av de negative effektene på naturen som vi forventer at klimaendringer vil få. Dette skyldes at naturlige systemer i stor grad er i stand til å tilpasse seg endringer gjennom naturlig seleksjon.
Med naturlig seleksjon mener vi at det fins noen individer i en populasjon som er mer tilpasset en ny situasjon enn andre, og at disse derfor vil overleve og føre egenskapene videre. Slik naturlig seleksjon er ofte mulig der det er store populasjoner og mange ulike individer.
Mange arter vil også kunne tilpasse seg klimaendringer og overleve ved å forflytte seg. Men for å flytte er det nødvendig at det er enten store nok områder å etablere seg på nytt i, eller at det finnes naturlige ”korridorer” å bevege seg i til et nytt egnet leveområde, for eksempel høyere opp mot fjellet.
Uansett om en art skal tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon, eller ved forflytning, er det viktig med store populasjoner og leveområder – altså robuste økosystemer. Robuste økosystem betyr også at tilstanden er god, og for naturtyper betinget av bruk (eks. slått, beiting, brenning, styving) vil tilpassete drifts- og skjøtselsformer kunne bidra til å ivareta dem og artene.
Oppdatert: 21.08.2012
