Klimaendringer i Norge

Temperaturøkningen vil berøre flere sektorer i samfunnet, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Blant annet vil økningen påvirke vekstsesongen, vannføring i elver, snø- og ismengden og utbredelsen av skadedyr.

Viktige klimaendringer

• temperaturen vil stige i alle regioner og til alle årstider
• vekstsesongen vil bli betydelig lengre over hele landet
• det forventes mer nedbør i hele landet i gjennomsnitt per år, men det er store forskjeller mellom regionene og årstidene
• det er generelt ventet større regnflommer, med store lokale variasjoner
• mindre nedbør om sommeren kan føre til mer alvorlige tørkeepisoder på Sør- og Østlandet, og vi må regne med økt skogbrannfare
•  snøsesongen vil bli kortere i hele landet, spesielt i lavlandet der den kan bli 2-3 måneder kortere
• fram til midten av århundret kan det bli mer snø i høyfjellet og i indre Finnmark pga mer nedbør som faller som snø
• høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred, men det øker faren for våtsnøskred og sørpeskred
• innstrømningen til Nordsjøen forventes å forbli uendret, men innstrømningen til Barentshavet kan avta noe. Det er en tendens til at polarfronten (møtet mellom «varme atlantiske» og «kalde polare» vannmasser) trekker seg noe østover og nordover
• forsuringen av havet er beregnet å akselerere, og i norske farvann forventes en nedgang på minst 0,5 pH-enheter i dette århundret. Spesielt kan dette ramme de norske forekomstene av kaldtvannskorallrev
• det arktiske isdekket vil fortsette å avta i tykkelse og utbredelse utover i det 21. århundret. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt midten av dette århundret
• i løpet av det 21. århundret kan havnivået langs norskekysten forventes å stige med rundt 70 cm langs kysten av Sør- og Vestlandet, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden

Flere klimascenarioer

For å gi et bilde av hvordan framtidens klima beregnes å bli, bruker vi ordet klimaframskrivinger, eller klimascenarioer. Det er usikkerhet knyttet til klimaframskrivningene. Derfor er det vanskelig å gi ett enkelt svar på hvordan temperatur og nedbør i Norge vil endre seg fram mot 2100.

Rapporten Klima i Norge 2100 angir en lav, en middels og en høy framskriving. Den lave framskrivningen anslår en økning av gjennomsnittstemperaturen i Norge på 2,3 grader, den midterste 3,4 grader og den høye 4,6 grader.

Usikkerheten rundt effekten av klimaendringene avhenger av flere faktorer, som hvordan de naturlige klimavariasjonene vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir og hvor følsomt klimasystemet er.

Klimamodellene som ligger til grunn for klimaframskrivningene er basert på veletablerte naturlover og forenklede beskrivelser av for eksempel varmestråling, skydekke, havis, fuktighet i jordsmonnet og utbredelse av snø.

Må forberede usikker framtid

Det er usikkerhet knyttet til klimamodellene, både fordi modellene er forenklet på grunn av begrenset kapasitet på regnemaskinene, og fordi vi har mangelfull kunnskap. Blant annet er det usikkert hvordan samfunns- og teknologiutviklingen vil påvirke framtidige utslipp av klimagasser og -partikler.

Rapporten slår også fast at usikkerheten er større lokalt, enn globalt. Den dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet i seg selv påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er. Spørsmålet er derfor ikke om det er behov for å tilpasse seg klimaendringer, men derimot hvordan vi skal forberede oss på en usikker framtid.

Mennesket påvirker klimaet

Klimaet på jorda har alltid vært i endring, og flere faktorer er med å bestemme det. Solinnstråling, store vulkanutbrudd, atmosfærens innhold av klimagasser, hav- og luftstrømmer og jordoverflatens egenskaper, som snø- og bredekke og ulike typer vegetasjonsdekke, er eksempler på slike faktorer.

Forskerne har, både ved hjelp av observasjoner og klimamodeller, vitenskaplig belegg for at mennesket har påvirket klimaet. Det gjelder særlig de siste 50 årene. CO2-innholdet i atmosfæren har økt med 35 prosent siden den industrielle revolusjon.

Den globale temperaturen økte med rundt 0,7 grader fra 1906 til 2005. Oppvarmingen har skjedd gradvis raskere: Fra 1979 til 2005 økte temperaturen med ca 0,45 grader.

Modellberegninger tilsier at den globale oppvarmingen vil fortsette gjennom det 21. århundret. For å minimalisere skadevirkningene, må vi først og fremst sørge for at oppvarmingen blir minst mulig ved å redusere våre utslipp av klimagasser. Samtidig må vi tilpasse oss de klimaendringene som vi ikke klarer å forhindre.

Disse resultatene er hentet fra en rapport som Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret laget i forbindelse med arbeidet med NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring.