Et varmere klima kan føre til store forandringer for dyr og planter. Det er ikke mulig å forutsi helt sikkert hva konsekvensene vil bli, spesielt for hele økosystemer, men vi vet likevel en del om effekter på arter og i hvilken retning endringene skjer. Tiltak og tilpasninger kan motvirke de negative effektene.
Det pågår mange prosjekter for å få ny kunnskap om effekter av klimaendringer og hvordan vi bør tilpasse oss. Blant annet kartlegger og overvåker vi hvordan trua naturtyper påvirkes av klimaendringer, slik at vi kan måle endringene over år.
Når det blir varmere, vil mange arter flytte seg nordover eller høyere opp i fjellet. For dyr og planter som nå lever i høyfjellsområder, finnes det ikke nye områder å flytte til.
En viktig tilpasning til klimaendringene er derfor å sørge for å ha store verneområder, slik at de omfatter mange ulike naturtyper, fra kystområder til høyfjellet. De må også være forbundet gjennom ”korridorer”, slik at arter kan spre seg, for eksempel nordover, eller høyere opp i fjellet. Vi bør også unngå store tekniske og fysiske inngrep som deler villmark og utmark opp i små områder.
I Norsk Rødliste for 2010 er klimaendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 117 (tre prosent) av de trua og nær trua artene. Av disse er det flest karplanter, men også en del moser og lav.
Det er spesielt arter knyttet til arktiske og alpine habitat som er truet av klimaendringer. Samtidig har en rekke rødlistearter sin nordgrense for sin utbredelse i Norge, noe som ofte er knyttet til temperaturkrav. For disse artene kan et mildere klima ha en positiv effekt.
Fordi man stort sett har vurdert hvor truet en art er de nærmeste ti årene, kan det være mange flere rødlistede arter som er truet av klimaendringer på lengre sikt. I tillegg er effektene av klimaendringer ulike i ulike deler av landet og prognosene er usikre. Det gjør det vanskelig å si sikkert hva konsekvensene av klimaendringene være for de trua artene.
Arter må være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg klimaendringene gjennom naturlig utvalg. Arter som ikke er tallrike nok, kan dø ut. Vi vet at arter som allerede er i faresonen på grunn av utbygging, gjengroing og andre forandringer, får det enda vanskeligere.
Dyr og planter som ikke kan overleve der hvor de er nå fordi de ikke greier å tilpasse seg endringer, må forflytte seg til andre områder for ikke å dø ut.
For dyr som i dag lever i yttergrensene av det som er ideelle forhold, kan konsekvensene bli store. Det er derfor viktig å skaffe kunnskap om effektene av klimaendringer og forsøke å forutse hvordan dette vil påvirke enkelte dyrearter og hele økosystemer gjennom overvåking av ulike arter, størrelsen på bestandene, utbredelse og leveområder.
Høyere temperatur fører til at trekkfugler vil komme tidligere om våren og dra sørover seinere på høsten. Videre kan varmekjære arter leve i områder som tidligere ikke var egnet for dem, og nye arter kan komme inn i Norge fra sør. Fremmede arter som ikke kunne overleve her tidligere, kan etablere seg, eller en del arter kan få bedre vilkår og spre seg, for eksempel villsvin og mårhund. Vi må derfor styrke kontrollen med innførsel og spredning av fremmede dyr og planter, sykdommer og parasitter, og tilpasse jakttider og antallet dyr som blir felt.
Arter som trives i et kaldt klima, som fjellrev og isbjørn, får det vanskeligere, og arter som lever i høyfjellet, som villrein, får mindre leveområder. Det blir viktig å sørge for at viltet har store nok sammenhengende leveområder så de kan flytte seg når det er nødvendig. Det vil også være nødvendig å ta spesielt hensyn til enkelte arter i fjellet.
Husdyr som beiter i utmark får lengre beitesesong, men det kan medføre større fare for at de blir angrepet av rovvilt. De kan også i økende grad bli smittet av sykdommer og parasitter fra ville dyr.
Kulturlandskap er områder skapt gjennom flere hundre år med menneskelig aktivitet, som jordbruksland og områder der husdyr beiter. Mange verdifulle kulturlandskap i Norge i dag er truet blant annet fordi jordbruk legges ned, husdyr slutter å beite og gresset ikke lenger blir slått. Klimaendringene kommer i tillegg til dette, og kan føre til lengre vekstsesong og raskere gjengroing. Flere fremmede arter som overlever milde vintre kan også bidra til gjengroingen.
Setre på fjellet er spesielt utsatt fordi dyr og planter som nå lever i lavlandet, kan flytte seg mot fjellet, og det kan fortrenge dyr og planter som finnes i disse områdene i dag. I tillegg stiger tregrensene, slik at åpne landskap gror igjen også her. Skjøtsel og vedlikehold i utvalgte kulturlandskap og naturtyper som er særlig verdifulle er eksempler på hvordan vi kan møte denne utviklingen.
Med klimaendringer forventes vekstsesongens lengde å øke, noe som medfører en økt volumvekst i norske skoger, flere varmekjære arter over et større areal og på lang sikt også endring i hvilke treslag som vil dominere.
Det er i dag stor oppmerksomhet om bruk av skog til produksjon av bioenergi. Intens skogbruk og planting av trær spesielt for dette formålet, kan komme til å påvirke det biologiske mangfoldet. Dette kommer i tillegg til direkte effekter av klimaendringer, og det er derfor viktig at det blir tatt hensyn til biologisk mangfold når det lages strategier for hvordan skogen skal utnyttes. Vi bør også vurdere å utnytte kulturlandskap som gror igjen til bioenergiformål, der hvor dette kan gjøres uten av verdien av kulturlandskapet blir redusert.
