Klimaendringene gjør den norske kysten og havområdene varmere. En av konsekvensene er at arter flytter på seg. Arter vi er vant til å ha i våre farvann trekker mot nord, mens arter som er fremmede for oss dukker opp fra sør.
Den nordatlantiske ocillasjonen, eller NAO, er betegnelsen på et klimatisk fenomen som har betydning for vær, vind og temperatur i Europa. I perioder er resultatet av NAO et mildere og våtere vinterklima i Nord-Europa, enn det som er vanlig. Forskere har vist hvordan slike varmere perioder fører til økt produksjon av dyreplankton i norske havområder året etter.
Forskerne mener at sammenhengen mellom NAO-utviklingen og dyreplankton viser at havtemperatur har stor betydning for oppblomstringen av plankton i havet. Ifølge forskerne kan dette funnet tolkes som et bevis på at klimaendringene, som vil gi oss varmere hav i framtida, også vil forandre sammensetningen av plankton i havområdene våre.
Allerede ser vi tydelige tegn til forandringer i utbredelsen til flere planktonarter. Dette påvirker tilgangen på mat for en lang rekke arter i marine økosystemer, deriblant en rekke fiskeslag.
Men fisk vil også merke følgene av varmere hav på andre måter. Klimaendringene vil trolig påvirke overlevelsen til yngel, og dermed hele bestandsdynamikken for flere av de viktigste fiskeslagene våre.
Økt temperatur i sjøen kan også forandre utbredelsen av makroalger som tang og tare. Blant annet kan de artsrike tareskogene på Vestlandet bli kraftig redusert. Det betyr at fisk og andre dyr mister viktige oppvekstområder og skjulesteder.
Sjøfuglene på toppen av næringskjeden er prisgitt de endringene som skjer på lavere nivåer, og er dermed også avhengige av havklimaet. Endringer i temperatur og strømmer kan påvirke både hvor mye og hvor næringsrik mat fuglene finner. Dette vil ha stor betydning for reproduksjonen til fuglene, og kan få konsekvenser for hele bestander.
Klimaendringene gir høyere gjennomsnittstemperatur med mildere vintre, lengre vekstsesong og mer nedbør. Dette vil få konsekvenser for naturforholdene langs kysten. Blant annet øker avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksområder og andre arealer på land. Dette kan gi mer hyppig algeoppblomstring, og algene kan tidvis være giftige for annet liv i havet. Avrenningene kan også gi økt nedslamming eller forurensning i kystområdene. Hele økosystemer kan bli påvirket.
Mer nedbør betyr også mer vann i elvene. Dermed får også kysten vår tilført mer ferskvann enn i dag, slik at områder med brakvann utvides. I takt med dette vil artene som lever i brakkvann også bre om seg.
Forskere mener at klimaendringene på sikt kan føre til at havstrømmene forandres. Det er vanskelig å forutse hvor alvorlige konsekvensene vil bli.
De virkningene som klimaendringene vil få i hav- og kystområdene våre kommer i tillegg til andre utfordringer som overfiske, spredning av miljøgifter, utslipp fra skipsfart og oljeproduksjon, eller press på arealer. Når vi skal lete etter tiltak for å tilpasse oss klimaendringene, er det viktig med en helhetlig tilnærming. Vi må sørge for at andre påvirkninger holdes innenfor bærekraftige rammer slik at de samlede effektene på økosystemene i havet ikke blir for store.
Politikerne våre har bestemt at det skal lages forvaltningsplaner for de norske havområdene. Planene for Lofoten-Barentshavet og Norskehavet er allerede klare. Planer for Nordsjøen og Skagerak vil komme. Det er viktig at disse planene også tar høyde for de effektene som klimaendringene vil gi.
Fiskebestandene våre er viktige som mat for mennesker, men også for sjøfugl og sjøpattedyr. Som en tilpasning til klimaendringene bør det etableres mer restriktive regimer for utarbeiding av fiskekvoter, slik at vi bidrar til å motvirke for store svingninger (for eksempel som følge av overfiske) i de fiskebestandene som er viktigst for andre arter i økosystemene.
Det er viktig at vi får på plass et godt nok overvåkingssystem for de norske kyst- og havområdene. Dette er nødvendig for å sikre at vi forvalter havet vårt på en slik måte at summen av belastninger ikke blir for stor (økosystembasert forvaltning). Vi trenger også å velge gode indikatorer i overvåkningen slik at vi kan fange opp endringer i tilstanden så tidlig som mulig.
Det kan være vanskelig å skille mellom hvilke utviklingstrekk i havet som skyldes klimaendringer, og hvilke som skyldes andre forhold. Derfor trenger vi et nettverk av marine verneområder som i stor grad er skånet for påvirkning fra oss mennesker. Ved å sammenligne utviklingen i slike referanseområder med utviklingen ellers, øker vi muligheten vår til å avdekke klimaeffekter.
Oppdatert: 06.12.2011
