Ni av ti nordmenn deltar i en eller annen form for friluftsliv. Et varmere klima kan føre til forandringer for alle som liker å gå på ski, gå tur i skogen, jakte og fiske.
Direktoratet for naturforvaltning innhenter kunnskap om hva vi kan forvente av endringer og vurderer hvilke tiltak vi må sette i verk for å tilpasse oss endringene.
Å spenne på seg skiene rett utenfor døra, eller etter en kort tur med bil eller buss, og gå på silkeføre i marka, er drømmen for mange nordmenn. Også trening i lysløypa etter jobb. Men allerede om få år kan skiturer i nærmiljøet bli en sjeldnere opplevelse, fordi snøsesongen ventes å bli kortere over hele landet. Kortere snøsesong i lavlandet kan få flere konsekvenser, blant annet må vi reise til fjells for å finne gode snøforhold.
Mange av Norges nasjonalparker og verneområder ligger i høyfjellet. Når flere vil til fjells, økes presset for å legge til rette for turisme og vintersport i fjellområdene. Økt utbygging og trafikk i slike områder kan få negative konsekvenser for naturen. Det samme gjelder for Svalbard og andre sårbare arktiske områder, som også er i ferd med å bli populære reisemål. At det blir lengre vei til snøen, øker behovet for transport, noe som igjen fører til økte utslipp av klimagasser.
Næringer som er spesielt sårbare for klimaendringer, for eksempel skiturisme, må tilpasse seg de nye forholdene.
Når det blir mindre snø om vinteren i lavlandet der mange av oss bor, må det gjøres tilpasninger for at vi kan drive aktiviteter på barmark om vinteren. I følge friluftsloven er det bare tillatt å ferdes til fots på innmark når det er barfrost eller snø. Det kan bety at vi i framtiden får færre muligheter til å gå tur i jordbrukslandskapet, og dermed kan det bli større behov for tilrettelegging av stier og friluftsområder.
Eksisterende lysløyper kan forbedres og nye lysløyper kan tilpasses helårsaktivitet og flerbruk. Flere gang og sykkelveier, gjerne med belysning, vil bli svært viktige for friluftslivet i nærområdet. Det har en annen positiv effekt også - gang og sykkelveier er viktige for at folk skal velge å la bilen stå og bruke mer miljøvennlige transportmidler som sykkel eller egne bein.
Et varmere klima vil også få en annen effekt som forandrer naturen rundt oss. Gjengroing, som vi allerede nå kan se flere steder i landet, kan komme til å skje i enda større tempo. Kulturlandskapet endres, utsikten forsvinner og landskapet blir mindre variert. Gjengroing kan føre til at forekomsten av flått og andre insekter øker.
Der hvor det tidligere var åpent landskap, kan det vokse opp uframkommelig krattskog, og stier og veier som er brukt i mange år, kan bli vanskelige å følge. Gjengroing kan føre til at færre velger å gå tur i utmarka. For å motvirke dette, bør man rydde vegetasjon og vedlikeholde stier i viktige friluftsområder.
Sommeren på Sør- og Østlandet forventes å bli tørrere og varmere. Bade- og båtsesongen kan dermed bli lengre, og man kan tenke seg at flere nordmenn i framtida vil velge å feriere på Sør- og Østlandet. Det vil føre til større aktivitet i strandsonen i disse områdene. Men strendene kan også rammes av havnivåstigning. Det kan derfor bli nødvendig å legge til rette for andre aktiviteter i tillegg til soling og bading.
Varmere og tørrere somre kan føre til at områder på Sør- og Østlandet blir utsatt for tørke, og dermed økt skogbrannfare. Dette kan også medføre at vegetasjonen blir mer utsatt for slitasje og skade.
Også jegere og fiskere kan forvente seg endringer i de kommende årene. Klimaendringene gjør at noen arter som vi er vant til å finne mange av, trives dårligere og nye arter kan komme inn. Det kan medføre at vi kan jakte og fiske nye arter i framtiden. Jakt- og fisketidene kan også bli endret.
Et varmere klima vil også øke sjansene for spredning av fremmede arter som kommer til landet gjennom handel, ferdsel og turisme. Det har skjedd at folk bringer med seg arter fra andre land og setter dem ut i norsk natur. Fram til i dag har strenge vintre ofte gjort det vanskelig for mange av disse artene å overleve, men den situasjonen kan også bli forandret i framtiden. Både lovverk og informasjon må brukes for å hindre at uønskede arter slippes ut i norsk natur.
Det antas at klimaendringene vil føre til mer nedbør i store deler av Norge både vår, høst og vinter. Det forventes flere dager med store mengder nedbør med stor intensitet. Dette øker faren for skred og erosjon, som blant annet kan ramme stier og andre friluftslivsanlegg.
De som planlegger friluftsanlegg, må bygge slik at anleggene tåler ekstreme værforhold og tar høyde for at det kan bli nødvendig med mer kontroll og vedlikehold enn tidligere. Mange friluftsanlegg ligger langs kysten. Disse kan rammes av stormflo og etter hvert havnivåstigning.
Oppdatert: 28.11.2012
