Vassdragene har hatt en viktig funksjon i utformingen av det norske landskapet. Under perioder med store nedbørsmengder kan de samme prosessene føre til skade på liv og eiendom. En av konsekvensene av endret klima er at slike episoder kan bli mer hyppige og voldsomme.
Ifølge klimascenariene vil det bli større nedbørmengder høst og vinter, og ekstreme nedbørepisoder kan bli mer hyppige. Dette vil kunne føre til skadeflommer, økt erosjon og økt fare for jord- og steinras.
Det er viktig å ta hensyn til dette når det gjøres inngrep i og ved vassdrag, når det bygges veier og bruer langs og i vassdrag, og når det planlegges boligfelt eller annen virksomhet i nærheten av vassdrag. Det bør ikke gjøres inngrep i vassdrag som ytterligere kan øke faren for skader under store flommer.
Endret vannføring og høyere temperatur får økologiske konsekvenser for innsjøer og elver. I tillegg vil klimaendringene føre til endrede geokjemiske prosesser i jordsmonnet, noe som vil forandre den kjemiske sammensetningen av vannet.
Klimascenariene antyder at deler av landet kan få mindre nedbør om sommeren. Sammen med høyere temperatur, vil dette resultere i økt primærproduksjon og næringsanriking (eutrofiering) i innsjøer. Dette kan gi økt eutrofiering i områder som også i dag har slike problemer, blant annet ved hyppigere masseoppblomstring av giftige blågrønalger.
Med mer intensivt jordbruk i framtiden vil tiltak mot avrenning av næringsstoffer fra jordbruket bli en viktig tilpasning til klimaendringene. Reetablering og bevaring av kantvegetasjon langs vassdragene kan for eksempel bli et enda mer påkrevd tiltak.
Høyere temperaturer i elver og innsjøer vil gjøre det lettere for arter fra mer sørlige områder å etablere seg. Vi har alt sett problemer med introduksjon av fremmede fiskearter i Norge, som dels skyldes utenlandske fisketurister. I en tid med mer turisme og ferdsel både innenlands og utenlands, kan dette være en alvorlig trussel for den karakteristiske ferskvannsfaunaen i Norge.
Varmere klima er gunstig for fremmede plantearter som naturlig hører til lengre sør, og de kan fortrenge de artene som naturlig vokser langs vassdragene. I motsetning til de naturlig forekommende artene vil disse plantene kunne visne helt ned om høsten og jorda blir liggende brakk. Dette medfører økt erosjon, nedslamming av gyteplasser og næringsdyr i perioder med store nedbørsmengder.
Det er derfor viktig å sette inn forebyggende tiltak mot ytterligere spredning av fremmede ferskvannsarter, og utryddingstiltak der fremmede arter alt har etablert seg. Spesielt vil det være viktig å fjerne, eller hindre etablering av, fremmede arter som parkslirekne/japanslirekne, kjempespringfrø, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks og svinepestrot langs våre vassdrag.
Laks er en fiskeart som betyr mye for Norge, og som vi har et internasjonalt ansvar for. Laksefiskene er kaldtvannsarter og både laks, ørret og spesielt røye tolererer ikke høye vanntemperaturer. En temperaturøkning vil presse grensen for laks nordover, slik at den kan få problemer også i noen av de sørlige vassdragene i Norge. Etter de mest ekstreme klimascenariene kan også ørret få problemer i mange elver i Sør-Norge.
Dersom de naturlige populasjonene skal kunne tilpasse seg klimaendringene, må vi sørge for å ha sterke populasjoner med stor genetisk variasjon. Rømt oppdrettsfisk er for eksempel en påvirkning som vil redusere den genetiske variasjonen i de ville laksebestandene. Dette vil gjøre bestandene mindre robuste og kunne øke de negative konsekvensene av framtidige klimaendringer.
I regulerte vassdrag vil det i noen tilfeller være mulig å motvirke uheldige effekter av klimaendringer ved å justere vannslipp gjennom kraftverk og fra magasiner. Vanntemperaturen kan påvirkes gjennom slipp av vann fra høyereliggende magasiner, og ved regulering av vannmengden som slippes i vassdragene. For å få dette til må det imidlertid gjøres endringer i vilkårene for konsesjonene.
Dersom vi skal kunne gjøre de riktige tilpasningene til framtidige klimaendringer, er det viktig at vi har en klar og tydelig naturforvaltning som blir sterkere og bedre på tiltakene som allerede gjøres i dag. I mange tilfeller er det også behov for mer kunnskap for å kunne foreslå og gjennomføre de riktige tilpasningstiltakene.
For å dokumentere og få mer kunnskap om effekten av framtidige klimaendringer, er det viktig å komme i gang med langsiktig økologisk overvåking. Studier av nøkkelarter og nøkkelsystemer i ferskvann og videre utvikling av økosystemmodeller vil være en viktig del av arbeidet med å tilpasse seg et endret klima. Det er i denne sammenhengen svært viktig at de få lange måleseriene vi har på biologiske parametre, blir ført videre. Dette er eneste mulighet vi har for å få en vitenskapelig dokumentasjon på de endringene som faktisk skjer.
For klimaovervåking i ferskvann legger Direktoratet for naturforvaltning opp til et nært samarbeid med Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som er ansvarlig for måling av vannføring og temperatur i norske vassdrag. NVE har allerede lange måleserier for vannføring og temperatur, og dette bør kobles opp mot en biologisk overvåking i de samme vassdragene.
