Inngrepsfrie naturområder (INON) er en etablert indikator for arealutviklingen i Norge. INON har også blitt et verktøy for å kunne følge opp politiske målsettinger om forvaltning av arealer.
Det har siden midten av 1990-tallet vært en politisk målsetting at inngrepsfri natur i størst mulig grad skal bevares for framtida. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene, blant annet i St.meld.nr 17 (1998-99) «Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren», nr. 39 (2000-2001) «Friluftsliv», nr. 42 (2000-2001) «Biologisk mangfold», nr. 21 (2004-2005) og nr. 26 (2006-2007) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand».
I Stortingsproposisjon 1 S (2011 – 2012) fra Miljøverndepartementet vises det til at inngrepsfrie naturområder som er igjen skal tas vare på, og at rehabilitering av områder med «gamle» inngrep skal gjennomføres. Det er et mål at mangfoldet av naturtyper i skog og fjell, skal tas vare på eller gjenopprettes innenfor sitt naturlige utbredelsesområde, og slik at alle stedegne arter forekommer i levedyktige bestander. Dette i henhold til miljømål nr. 4 om mangfoldige skoger og miljømål nr. 5 om storslåtte fjellandskap. Det genetiske mangfoldet og viktige økologiske funksjoner og tjenester skal tas vare på. INON er en viktig indikator for om målene nås.
I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (2011) viser regjeringen til en forventning om at «hensyn til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON-områder) vektlegges i planleggingen.»
Politiske føringer og juridiske virkemidler/lovverk, som plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven, krever at forvaltningen av arealer skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag. Det stilles krav om at de som jobber med arealforvaltning skal kjenne til utstrekningen av og ta hensyn til viktige naturverdier, herunder inngrepsfrie naturområder.
Beregning av bortfall av INON Det er viktig at INON-kartene brukes som en del av beslutningsgrunnlaget ved arealplanlegging og saksbehandling, og at konsekvenser for inngrepsfrie områder vurderes i planleggingen. Se hvordan bortfall av INON skjer ved nye inngrep ved å klikke på knappen til høyre.
I praksis må den politiske målsettingen om å ivareta inngrepsfrie naturområder avveies mot flere andre samfunnsmål, inkludert andre miljømål.
Det er noen typer inngrepsfrie områder som har særlig stor verdi å ta vare på. Miljøverndepartementet har slått fast at det i arealplanleggingen skal legges vekt på å bevare:
Olje- og energidepartementet i samråd med Miljøverndepartementet gav i 2007 ut retningslinjer for små vannkraftverk, til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling.
Retningslinjene foreslår at følgende typer INON-områder gis stor verdi i en planprosess:
Ved konsesjonsbehandling av enkeltanlegg bør det som hovedregel ikke gis konsesjon til prosjekter som: «innebærer et betydelig inngrep ved plassering av inntak eller kraftstasjon i villmarkspregede områder, eller som medfører betydelig reduksjon av INON-områder med stor verdi».
Du kan lese mer om dette i retningslinjene som finner i høyremargen.
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet gav ut Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg i 2007.
Disse retningslinjene fastslår at lokalisering av vindkraftverk har svært stort konfliktpotensial:
Retningslinjene har som formål å bidra til at konfliktene mellom vindkraftverk og andre hensyn er akseptable. De sier imidlertid ikke at det ikke bør gis konsesjon til anlegg selv om de kommer i konflikt med målet om å bevare inngrepsfri natur. Vindkraftverk er arealkrevende utbygging som i all hovedsak planlegges et godt stykke unna eksisterende tekniske inngrep, og derfor vil nesten enhver vindkraftutbygging måtte medføre tap av inngrepsfrie naturområder.
Du kan lese mer om dette i retningslinjene som du finner i høyremargen.
Ine Cecilie Mork OlsenInngrepsfrie naturområder i plan- og inngrepssaker
Ole T. NyvollGenerelt om inngrepsfri natur og kartleggingen
