Fangsten av sjøørret er nesten halvert på Vestlandet og i Midt-Norge de senere årene. Livsvilkårene i sjøen har forverret seg. Utslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg, dårligere tilgang på næring og klimaendringer ser ut til å være hovedårsakene.
Rødnebbterna er en ekstremtrekker som hvert år flyr fra Arktis til Antarktis – og tilbake igjen. Utfordringene er mange for trekkfuglene våre som nylig har ”kommet hjem” etter oppholdet i sør.
Da Skottvatnet grodde igjen forsvant fuglene. Så ble tusenvis av kubikk med masse fjernet i et samarbeid mellom miljø og landbruk, og nå yrer naturreservatet på ny av liv.
Havsilen er bindeleddet mellom planktonet og torsken i Nordsjøen. Klimaendringer og press på leveområdene truer den merkelige fisken, som trives best når den kan grave seg ned i havbunnen.
Treningssentre og idrettshaller kan ikke måle seg med naturen som arena for fysisk aktivitet. Friluftsliv er viktigst for folkehelsa.
Der det er vann er det liv – og mer enn noen sinne er det viktig at vi tar godt vare på de verdifulle egenskapene til våtmarkene. Nå er det 40 år siden mange av verdens land ble enige om å gjøre en felles innsats for disse livgivende områdene.
Giftstoffer, parasitter, sykdommer og nye arter kan følge med når klimaet endres. Det byr på utfordringer for innlandsfisken vår.
Tror du at avfallet ditt bare blir borte i det ”uendelige” havet? Sannheten er at plastposer, tapte fiskeredskaper og annet søppel tar livet av enorme mengder dyr i og rundt havet hvert år.
Bakterier som lager biodrivstoff på bestilling, og alger som fanger CO2 og lager nye hydrokarboner etter behov. Høres det ut som en drøm?
Utrettelig summer bier, humler og andre bestøvende insekter med pollen fra blomst til blomst. Nesten en tredel av matproduksjonen i verden er avhengig av de små hjelperne, men summingen deres står i fare for å forsvinne.
De ble innestengt da isen smeltet og landet steg for mer enn 10 000 år siden. I dag er bleke og småblank de eneste laksebestandene i Norge som lever hele livet i ferskvann, men eksistensen deres er truet.
Siktet stilles inn mot ett av dyrene i flokken. Ikke for å drepe, men for å studere hornene. Det gir viktig informasjon om tilstanden til moskusen på Dovre, en art som er følsom for klimaendringer.
Det er mulig å oppleve ekte revestreker på Finse igjen. For første gang på minst ti år er den ville fjellreven tilbake.
Havets egen kjøkkenhage, planteplanktonet, kan forsvinne når mer CO2 gjør havet surere. Mangel på kalk stopper veksten. Da er det fare for at fisken blir borte fra havet og fra middagsbordet vårt.
Hår og ekskrementer er bjørnens visittkort. DNA-analyser av etterlatenskapene gjør det mulig å anslå hvor mange bjørner som har vært i Norge i løpet av ett år.
De bitte små krepsedyrene marflo og skjoldkreps er en viktig del av dietten til den sjeldne finprikkørreten på Hardangervidda. For at ørreten skal få favorittmaten, må vannene den lever i kalkes.
Vann og vassdrag i Sør-Norge er blitt friskere, men sur nedbør er fortsatt en alvorlig trussel mot biologisk mangfold i Norge.
Sjøfuglene overvåkes i nesten 500 sjøfuglreservater langs norskekysten. Hensikten er å øke kunnskapen, slik at det blir lettere å vurdere tiltak for å kunne forvalte områdene bedre.
Friluftsliv og naturopplevelser er og skal være for alle. Dette var utgangspunktet for en konferanse om friluftsliv for funksjonshemmede, som ble arrangert på Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger, 9.-10. juni.
Trusselen om utryddelse er så stor at den har fått nye bosteder og hemmelig adresse. Damfrosken har svart med å doble bestanden.
