Det er vanligvis lov å fiske etter ferskvannskreps (krepsing) i perioden 6. august klokken 18.00 - t.o.m 14. september. I Steinsfjorden og Tyrifjorden kun t.o.m. 16 august. På grunn av krepsepest er det forbudt å krepse i Haldenvassdraget sør for Ørje, i Glomma sør for Braskereidfoss og i Store Le.
Med åte plassert i vannet og lysende lommelykter, lokkes edelkrepsen frem og fanges. For mange hører det med til opplevelsen å servere nykokt kreps på bredden.
Utbredelsen av ferskvannskreps i Norge er i de sør-østlige deler av landet med noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag. De viktigste faktorene som begrenser utbredelsen er temperatur og kalkinnhold i vannet. Også i vassdrag hvor det er mye ål har krepsen vanskeligheter med å etablere seg.
Krepsen er aktiv om natten, altetende og oppholder seg mest på grunne områder og i strandsonen. Den trives både i innsjøer og rennende vann forutsatt at bunnforholdene gir gode skjulmuligheter.
I Norge har vi helt til nå kun hatt èn art av ferskvannskreps, den såkalte edelkrepsen. Høsten 2002 ble det imidlertid oppdaget signalkreps på svensk side i Store Le. Innsjøen ligger i hovedsak i Sverige, men stikker såvidt inn i Østfold. Videre spredning av signalkrepsen til norske vassdrag er den største trusselen mot vår opprinnelige art, edelkrepsen.
Edelkrepsen er en sårbar art og finnes både på den norske og internasjonale rødlista over trua arter. Edelkrepsen er mest truet ute i Europa, men også i Norge har krepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene. På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges ca. 10-12 tonn. Forekomsten av kreps har blitt redusert med mer enn 75%.
Årsakene er krepsepest, forsuring og annen forurensning, fysiske inngrep og nedslamming/gjengroing av vassdragene. I de siste årene er det imidlertid tegn til bedring. I vassdrag hvor krepsepesten har herjet er krepsen blitt reetablert. Sure krepsevann har blitt kalket. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert, og det har blitt bedre kontroll med fysiske inngrep i vassdragene.
Krepsen er en verdifull ressurs, både kulturelt, rekreasjonsmessig og økonomisk. I mange områder har sensommerens krepsing og påfølgende krepselag lange tradisjoner. Ingen annen art i ferskvann oppnår tilsvarende priser, og gode krepse-lokaliteter har et betydelig økonomisk potensiale for rettighetshaveren. Videre er krepsen en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Forekomst av en attraktiv art som kreps gir også rettighetshavere og brukere en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.
Spredning av krepsepest kan skje på tre måter:
Det er viktig at du som krepser, fisker eller bruker vassdraget på andre måter, vet hvordan du kan forhindre spredning av krepsepest og andre sykdommer.
Det er forbudt å
Du må
Følgende metoder kan benyttes for å desinfisere utstyr:
