De statlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpreget. I mange områder vil dette stille krav til tilretteleggingstiltak. Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke støtte til tilrettelegging over kap 1427 post 31 Tiltak i friluftsområde.
All tilrettelegging skal ha to hovedformål:
All tilrettelegging skal utføres i henhold til naturmangfoldlovens formål, forvaltningsmål, prinsipper og aktsomhetsplikt, jf Naturmangfoldloven kap 1 og 2.
Det er et nasjonalt mål at all tilrettelegging i statlige friluftslivsområder skal være naturvennlig. DN har utarbeidet veiledningsmateriale for naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, DN-håndbok 27- 2006. Denne finner du under håndbøker på publikasjonssidene våre.
Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke om støtte til tilrettelegging i statlige friluftslivsområder fra investeringsordningen ”Tiltak i friluftsområde, kap. 1427 post 31". Ordningen omfatter støtte til opparbeiding av områder, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel. Aktuelle tilretteleggingstiltak er informasjonstavler, tilrettelegging for atkomst som for eksempel, parkering, turveier, turstier, toalett, renovasjonsordning, badebrygge, tilplantning, rydding av vegetasjon og lignende. Som et minimum er det viktig at området tilrettelegges slik at det kan tas i bruk. Det gjelder for eksempel atkomst der det er nødvendig. For intensivt brukte områder kan det være nødvendig å tilrettelegge med toalett og renovasjon. Det er for øvrig ønskelig at området tilrettelegges slik at det blir attraktivt å bruke området, både til aktivitet og/eller opphold. Bruken bør være tilpasset ulike brukergrupper.
Elektronisk søknadssenter
Søknad om statlig støtte må sendes gjennom Elektronisk søknadssenter (med tilgang fra DNs nettside). Søknadsfrist er 15.januar.
Tiltak som ikke omfattes av ordningen
Det gis ikke statlig støtte til drift og tilsyn av området eller ordinære saksbehandlingsutgifter hos kommuner og interkommunale friluftsråd. Det gis heller ikke statlig støtte til restaurering av bygninger som ikke har funksjon for allmennhetens bruk av friluftslivsområdet som for eksempel toalettanlegg
Ordningen gjelder bare statlig sikra friluftslivsområder
Investeringsordingen gjelder bare tiltak i statlig sikra friluftslivsområder. Det er områder der staten har medvirket økonomisk når det offentlige har skaffet seg rådighet over arealer ved erverv av eiendomsrett, eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Dette gjelder både friluftslivsområder der staten får eiendomsrett/bruksrett (100 % statlig finansiering) og der kommune/ interkommunalt friluftsråd får eiendomsrett/bruksrett (statlig finansiering inntil 50 %).
I områder der kommune/interkommunalt friluftsråd har eiendomsrett/bruksrett tinglyses en erklæring om at eiendommen ikke kan nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra staten. Det er en sikkerhet for at friluftslivsområdet ikke omdisponeres til andre formål. For at staten skal medvirke til tilrettelegging i et område er det ønskelig med en slik sikkerhet for at allmennheten har evigvarende bruksrett til friluftslivsområdet. En slik sikkerhet foreligger ikke for områder som ikke er statlig sikra og det er årsaken til at denne investeringsordningen kun gjelder statlig sikra friluftslivsområder.
Oversikt over statlig sikra friluftslivsområder
Det er utarbeidet en oversikt over alle statlig sikra friluftslivsområder som finnes i naturbase.no. Statlig sikra friluftslivsområder i en kommune kan for eksempel finnes ved å klikke på lenken ”liste over for eksempel verneområde i et fylke eller kommune”, velg datasett og klikk på ”statlig sikra friluftsliv”, klikk” fylke” og ”kommune”.
Type offentlige friluftslivsområder som det er ønskelig å tilrettelegge
Det er ønskelig å tilrettelegge friluftslivsområder som blir intensivt brukt og som kommer store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turveger i og ved byer og tettsteder har derfor høy prioritet. Det samme gjelder områder som har nasjonal/regional betydning. Det er områder hvor hovedtyngden av brukerne kommer fra andre kommuner enn vertskommunen.
Det er ønskelig med universell utforming av friluftslivsområdene slik at alle får muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå. Erfaringer viser at godt tilrettelagte områder oppleves som attraktive og har kvaliteter som mange i befolkningen setter stor pris på.
I kommunene bør det være planer for hvilke friluftslivsområder og turveier som skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Nærhet til de største befolkningskonsentrasjonene og tilgang på et offentlig transporttilbud bør tas med i vurderingen. Det vil være nyttig å samarbeide med det kommunale rådet for funksjonshemmede eller funksjonshemmedes organisasjoner.
Tilrettelegging bør baseres på en forvaltningsplan/tiltaksplan som viser hvordan området tenkes disponert, og hvilke informasjons- og tilretteleggingstiltak som tenkes gjennomført både på kort og lang sikt. Det er kommunene som gjennom sitt drifts- og tilsynsansvar for området har ansvaret for å utarbeide forvaltningsplaner. For å stimulere til at utarbeiding av forvaltningsplaner er det utarbeidet en mal for forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Malen illustrerer at det er tilstrekkelig med enkle forvaltningsplaner. Malen er elektronisk og er lagt ut på www.dirnat.no/friluftslivsomrader/forvaltning/
Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og rettighetshaver vurdere om tiltakene kan gjennomføres i statlige friluftslivsområder. Fylkesmannens aksept er da å regne for grunneiers aksept for gjennomføring av tiltaket. I tillegg er det en forutsetning at alle andre nødvendige tillatelser blir innhentet før gjennomføring av tiltaket.
Fra og med 2013 stilles det krav om forvaltningsplan før det gis statlig støtte til tilrettelegging av området.
