Sikring av friluftslivsområder

Det kan søkes om statlig økonomisk medvirkning til kjøp av grunn til regionale og lokale friluftslivsområder og til inngåelse av langvarig avtale (servituttavtale). Andre måter å ivareta friluftslivsinteressene på, for eksempel leieavtaler med årlige leiebeløp, vil ikke være kvalifisert for statlig økonomisk medvirkning.

Regionale og lokale friluftsområder

Regionale friluftslivsområder er i utgangspunktet områder hvor hovedtyngden av brukerne vil komme fra andre kommuner enn vertskommunen. For regionale friluftslivsområder kan staten medvirke med inntil 100 prosent av sikringsutgiftene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil legge vekt på at områdets regionale verdi er avklart gjennom regionale planer.

Lokale områder er områder der hovedtyngden av brukerne kommer, eller forventes å komme, fra vertskommunen. For lokale friluftslivsområder kan staten medvirke med inntil 50 prosent av sikringsutgiftene.

Staten kan i enkelte saker tilby gratis advokatbistand fra erfarne samarbeidsadvokater for å avklare juridiske og økonomiske forhold tidlig i prosessen. Det kan eventuelt tas kontakt med DN for å avklare dette.

Hvordan søke?

Hvert år gir Miljøverndepartementet ut et rundskriv som beskriver ordningen med statlig økonomisk medvirkning til sikring av friluftslivsområder. Rundskrivet blir publisert på nettsidene til Miljøverndepartementet og DN i oktober. Alle søknader om statlig medvirkning til sikring av friluftslivsområder må fylles ut og sendes via elektronisk søknadssenter (se lenke i høyremargen).

Det er laget en egen veiledning til utfylling av søknadsskjemaet. Du finner lenke til veiledningen fra elektronisk søknadssenter.

Prioriterte områder

Vi legger følgende prioriteringer til grunn i behandling av søknader:

• Områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Landfaste nærområder og turveier i byer og tettsteder har derfor høyest prioritet.
• Områder hvor allmennheten ikke har ferdsels- og/eller oppholdsrett gjennom allemannsretten og friluftsloven - for eksempel fordi arealene defineres som innmark.
• Områder som vil bli intensivt brukt, og som behøver tilrettelegging for å kunne brukes til friluftslivsformål.
• Områder som er behandlet og prioritert i regional og/eller kommunal planprosess etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
• Områder hvor det er sannsynliggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen (saker som sannsynligvis blir gjennomført innen ett-to år).

Vi prioriterer som hovedregel ikke sikring av områder der eneste begrunnelse er å hindre utbygging. Dette forutsettes ivaretatt gjennom kommunens arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Kommunenes arealplanlegging viktig

Det er viktig å presisere at arealer for allmennhetens friluftsliv ikke kan ivaretas kun ved sikring. Areal for friluftsliv må først og fremst tas vare på gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Dette har sammenheng med at allemannsretten og friluftsloven ivaretar allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i utmark, og at det normalt ikke skal være nødvendig med offentlig rådighet over arealene for å ivareta disse rettighetene. Les mer på sidene Arealplanlegging og Grønnstruktur.