Friluftslivspolitikken har som mål at friluftsliv skal være for alle. En slik målsetting krever særskilte tiltak rettet mot enkelte målgrupper. Her finner du beskrivelser av tiltak som kan bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv.
Som ledd i oppfølgingen av friluftsmeldingen ble det i 2003 laget en utredning om funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv, DN-Utredning 2003-4. Utredningen peker først og fremst på at alle, men særlig funksjonshemmede, kan ha behov for litt drahjelp for å komme ut i naturen.
I utredningen påpekes behov for holdningsskapende tiltak. Både aktivitetstilbud og attraktive områder må være tilgjengelige i nærmiljøet. Tilbud i nærmiljøet er, om mulig, enda viktigere for funksjonshemmede, enn for befolkningen for øvrig. Det foreslås derfor at kommunene blant annet bør kartlegge, og ved behov forbedre, funksjonshemmedes friluftslivsmuligheter i og ved byer og tettsteder.
Andre viktige momenter som påpekes i utredningen er at en bør satse på utvikling av kunnskap og ferdigheter og tilby organiserte aktiviteter. Med hensyn til informasjon og tilrettelegging påpekes at det bør legges vekt på forbedring av eksisterende tiltak framfor nye tiltak.
Oppfølging av utredningen er senere tatt inn som ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming, Norge universelt utformet 2025 (se lenke i høyremenyen). Flere konkrete prosjekter er gjennomført for å møte utfordringene som beskrives i utredningen.
Konkrete prosjekter i oppfølgingen er blant annet kartlegging av tilgjengelighet til friluftsområder i regi av Friluftsrådene og Norges handikapforbund, kursopplegget Klart det går, i regi av friluftsrådene, og eksempelsamlingen Friluftsliv for alle, utarbeidet av 4H. Dette arbeidet er støttet av Direktoratet for naturforvaltning.
