Gjennom Miljøverndepartementets tilskuddsordninger kan du søke om midler til tiltak og aktiv skjøtsel for å ta vare på utvalgte naturtyper og mangfoldet av arter som kjennetegner den enkelte naturtypen.
Naturmangfoldloven gir regler for bærekraftig bruk og vern av natur. Den åpner for å velge ut naturtyper hvor det skal tas spesielle hensyn ved bruk, utbygging og i den kommunale arealplanleggingen. Dette for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand.
Utvalgte naturtyper fastsettes gjennom forskrift vedtatt av Kongen i statsråd. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om
a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet om at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype
b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter
c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge
d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen
Utvalgte naturtyper er et virkemiddel som konkretiserer naturtyper det er spesielt viktig å ta vare på. Ordningen bygger på at myndighetene bruker allerede eksisterende virkemidler, for eksempel i plandelen av plan- og bygningsloven, men slik at de utvalgte naturtypene vektlegges tyngre enn det som ellers ville være tilfelle, og på en bedre og mer samordnet måte.
Ved utvelgelse av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal det legges fram en handlingsplan for å sikre naturtypen.
For 2012 kan søkes om tilskuddsmidler for tiltak rettet mot følgende naturtyper:
Definisjonene på de foreslåtte naturtypene finner du nederst på denne siden.
Tilskuddsordningen gjelder ikke innenfor verneområder.
Målgruppene for ordningen er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. I tillegg kan privatpersoner, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner (for eksempel museer, universiteter, landbruksforetak, forskningsinstitusjoner) søke om tilskudd.
Åpne elektronisk søknadssenterDirektoratet for naturforvaltning sitt elektroniske søknadssenter skal benyttes. Riktig utfylling av dette skjemaet oppfyller kravene til hva søknaden skal inneholde.
Søknadsfristen er 15. januar. Søknaden skal sendes til fylkesmannen i fylket søknaden gjelder. Fylkesmannen behandler og prioriterer søknadene.
Fylkesmannen kan kreve at søknaden er basert på en godkjent skjøtselsplan, eller stille som vilkår at plan blir utarbeidet. Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan vil bli prioritert.
Mer bakgrunnsinformasjon om de enkelte naturtypene finnes i handlingsplanene for hver naturtype. Handlingsplanene finner du ved å følge denne lenken.
Åpne naturbaseI naturbase finner du registrerte lokaliteter/forekomster av disse naturtypene.
Fylkesmannen kan kontaktes for mer informasjon og rettledning.
Regler for tilskudd til tiltak for å ta vare på utvalgte naturtyper.
Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av
1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som ”svært viktig” (A-lokalitet) og ”viktig” (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som ”lokalt viktig” (C-lokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.
2) slåttemyr klassifisert som ”svært viktig” (A-lokalitet) og ”viktig” (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning. Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette.
3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en omkrets på minst 250 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Omkretsen skal måles i brysthøyde (ca 1,3 m) over bakken. Med synlig hule menes eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen, og der åpningen er 5 cm eller større.
4) kalk-lindeskog. Med kalk-lindeskog menes tørr linde-hasseldominert skog på grunnlendte kalkrygger og mer eller mindre sørvendte, berglendte rasmarker på kalk.
5) kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter.
Kartløsning for utvalgte naturtyper og prioriterte arter
Forslag til utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52, som det kan søkes tilskudd til tiltak til, er forekomster av:
6) kystlynghei. Kystlynghei er klassifisert som ”svært viktige” (A-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning. Med kystlynghei menes åpne, heipregete og trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog og langvarig hevd gjennom beite, regelmessig lyngbrenning og eventuelt lyngslått.
7) ålegraseng er undervannseng av vanlig ålegras (zostera marina).
8) høstingsskog. Med høstingsskog menes styvingsskog og stubbeskuddsskog som er dominert av lauvtrær og –busker og hvor trea (og eller busker) tydelig er preget av langvarig og omfattende lauving, rising, styving og annen emne- og fôrsanking. Høstingsskoger kan også være beitet og ha mindre partier med spor av slått.
I naturbase vil slike områder inngå i kategorien høstingsskog og delvis i kategorien hagemark (eks bjørkehager) og edellauvskoger. Eks. på stubbeskuddskog er hasselskoger (brukt til tønnebåndproduksjon).
Åpne innsynsløsning I en innsynsløsning fra Naturbase finner du data om alle kartlagte naturtyper i kulturlandskapet og her finner du blant annet både slåttemarker, lauvenger, slåttemyr, kystlyngheier og høstingsskoger samt hagemarker (hvor noen lokaliteter som hører til høstingsskoger foreløpig finnes). For nærmere informasjon kan du ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling i ditt fylke.
