Å ivareta miljøhensyn gjennom planlegging


Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for å styre arealbruk utenfor vernede områder. Arealplanlegging gjennom plan- og bygningsloven er et sentralt verktøy i miljøvernforvaltningens arbeid for å sikre at samfunnet tar tilstrekkelig hensyn til naturverdier, landskap og friluftsliv.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er fredet. Arten er truet av gjengroing og utbygging.
© Bård Bredesen/Naturarkivet

De fleste planer eller tiltak har et hovedmål. Men planen eller tiltaket har samtidig mange andre virkninger, for eksempel på mennesker, natur og miljø. Målet om en langsiktig bærekraftig utvikling forutsetter nettopp slike prosesser som ser på sammenhenger og virkninger før beslutninger fattes.

Gjennom god arealplanlegging og bevisste valg har vi muligheter til å:

  • sikre gjenværende ubebygde arealer, dvs. ta vare på områder og korridorer som er viktige for biologisk mangfold, natur- og kulturforståelse, landskapsopplevelse og/eller friluftsliv
  • sette bestemmelser ved utbygging, som ivaretar landskapshensyn, turveier, vegetasjonsbelter og andre miljøhensyn
  • åpne nye områder for natur og friluftsliv

Direktoratets rolle i arealplanlegging

Direktoratet for naturforvaltning er rådgiver for Miljøverndepartementet i plansaker som angår naturforvaltning. Dette omfatter alt fra å bistå i utvikling av regelverk og veiledningsmateriale, til å gi konkrete råd i enkeltsaker som løftes opp til departementet (innsigelser).

Vi veileder fylkesmannen for å styrke deres arbeid knyttet til regional og lokal arealplanlegging, og vi tilrettelegger og offentliggjør arealdokumentasjon om natur og miljø, som gjør det mulig å ivareta hensynet til naturverdier, landskap og friluftsliv i arealplanarbeidet.

Kommunenes og sektorenes muligheter og utfordringer

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal samordne ulike aktørers ønsker om bruk av arealer og naturressurser.

Det er i utgangspunktet de folkevalgte organene i kommunen som har myndigheten til å gjøre bindende vedtak om arealbruken. Vedtakene må imidlertid skje innenfor rammene av nasjonal politikk.

For å få til en god samordning, er det en forutsetning at statlige sektormyndigheter er aktive medspillere i det kommunale planapparatet.

Å ivareta naturen der du bor

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven vektlegger åpenhet og medvirkning. Beboere og organisasjoner er høringsparter i forbindelse med planvedtak, og har rett til innsyn.

Alle som er opptatt av en arealutvikling som tar tilstrekkelig hensyn til naturverdier, landskap og friluftsliv, bør delta som medspillere i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Det gjelder både organisasjoner, enkeltpersoner, myndigheter og næringsliv. Medvirkning i planprosessene er både en viktig del av demokratiet og nødvendig for at man skal ivareta miljøpolitiske mål lokalt og nasjonalt.

Konsekvensutredninger

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.

Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betrakning under planlegging av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.

Oppdatert: 10.07.2012