Edelkreps

 Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlisten. I den nasjonale rødlisten er den nå listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den er listet i Bernkonvensjonen som omhandler leveområder til ville dyr og planter i Europa, og den omfattes av EUs habitatdirektiv.

Artsbeskrivelse

Det er ca 600 arter av ferskvannskreps, og edelkreps er kun en av fem arter som finnes naturlig i Europa. Edelkrepsen kan bli 15 cm, men vanligvis mindre. Fargen kan variere, den er ofte relativt mørk. Klørne er ofte rødlige på undersiden.

Edelkreps kan forveksles med signalkreps (Pasifastacus leniusculus). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, sammenlignet med edelkrepsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne.

Utbredelse og bestandsstatus

Totalt er det registrert 599 lokaliteter med edelkreps i Norge i NINAs database (disse er også eksportert inn i VannInfo). Akershus og Oslo er fylkene med desidert flest lokaliteter, fulgt av Østfold og Hedmark. I disse 599 lokalitetene finnes det fortsatt edelkreps i 376 lokaliteter (lokaliteter med gammel registrering er utelukket).

Krepsepest - den største trusselen

Krepsepest er den største trusselen mot edelkreps. Utbrudd av krepsepest medfører massedødelighet av den europeiske ferskvannskrepsen (edelkreps). Sykdommen er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som finnes på nordamerikansk kreps (signalkreps), som har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og kan derfor være skjult bærer av sykdommen. Signalkreps er oppført på den norske svartelista.

Symptomer på krepsepest er at krepsen blir aktive om dagen, får en ustabil, stolpret gange og kan til og med vandre opp på land. Krepsen dør vanligvis bare noen få dager etter smitte. Ved mistanke om krepsepest sendes det inn prøver til Veterinærinstituttet, seksjon for mykologi.

Oversikt over steder med krepsepest i Norge

• Norge ble første gang rammet av krepsepest i 1971 i grensevassdraget Vrangselva/Veksa sørøst for Kongsvinger.
• Neste utbrudd kom i Glommavassdraget i juli 1987.
• Glommavassdraget ble på nytt rammet av krepsepest i 2003.
• I 1989 ble Store Le og Haldenvassdraget rammet av krepsepest. Vassdraget nedstrøms Ørje sluser ble på nytt rammet i 2005.
• I juli 2008 ble det oppdaget ulovlig utsatt signalkreps i Øymarksjøen nedstrøms Ørje sluser i Haldenvassdraget.
• Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps i et lite vassdrag i Brevik kommune i Telemark. Året etter ble det gjort et forsøk på å fjerne signalkrepsen fra vassdraget, men det er for tidlig å slå fast om forsøket har vært vellykket.
• I juni 2009 ble det oppdaget signalkreps med krepsepest i fire dammer på Oustøya i Oslofjorden. Også her har man forsøkt å fjerne krepsen, men det er for tidlig å friskmelde dammene.
• September 2010 påvist krepsepest på kreps i elva Buåa i Eidskog kommune i Hedmark

Forbudt å importere ferskvannskreps

I henhold til loven om lakse og innlandsfisk er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som bla signalkreps, uten tillatelse fra miljøvernmyndighetene

Tiltak

 En arbeidsgruppe for ferskvannskreps ble etablert i 2009 og skal :  

• være et forum for løpende samarbeid og koordinering mellom offentlig forvaltning og relevante organisasjoner og institusjoner på nasjonalt plan
• være et rådgivende organ innenfor krepseforvaltning
• arbeide med problemstillinger vedrørende ferskvannskreps med vekt på utbredelse, status, overvåking, trusler mot edelkreps (spesielt krepsepest), beskatning, beredskapsrutiner og informasjon

Les mer om arbeidsgruppa i mandatet under relaterte publikasjoner i høyre margen.  

Mattilsynet har utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest. Planen finner du på Mattilsynets nettsted.