Den største trusselen mot våre edelkrepsbestander i dag er spredning av signalkreps og krepsepest. Forurensing og ødeleggelser av leveområder truer også edelkrepsbestandene. Det er utarbeidet et utkast av forvaltningsplan for edelkreps. Det jobbes for å få på plass en handlingsplan for edelkreps i 2011.
Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlisten. I den nasjonale rødlisten er den nå listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den er listet i Bernkonvensjonen som omhandler leveområder til ville dyr og planter i Europa, og den omfattes av EUs habitatdirektiv.
Det er ca 600 arter av ferskvannskreps, og edelkreps er kun en av fem arter som finnes naturlig i Europa. Edelkrepsen kan bli 15 cm, men vanligvis mindre. Fargen kan variere, den er ofte relativt mørk. Klørne er ofte rødlige på undersiden.
Edelkreps kan forveksles med signalkreps (Pasifastacus leniusculus). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, sammenlignet med edelkrepsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne.
Totalt er det registrert 599 lokaliteter med edelkreps i Norge i NINAs database (disse er også eksportert inn i VannInfo). Akershus og Oslo er fylkene med desidert flest lokaliteter, fulgt av Østfold og Hedmark. I disse 599 lokalitetene finnes det fortsatt edelkreps i 376 lokaliteter (lokaliteter med gammel registrering er utelukket).
Krepsepest er den største trusselen mot edelkreps. Utbrudd av krepsepest medfører massedødelighet av den europeiske ferskvannskrepsen (edelkreps). Sykdommen er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som finnes på nordamerikansk kreps (signalkreps), som har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og kan derfor være skjult bærer av sykdommen. Signalkreps er oppført på den norske svartelista.
Symptomer på krepsepest er at krepsen blir aktive om dagen, får en ustabil, stolpret gange og kan til og med vandre opp på land. Krepsen dør vanligvis bare noen få dager etter smitte. Ved mistanke om krepsepest sendes det inn prøver til Veterinærinstituttet, seksjon for mykologi.
I henhold til loven om lakse og innlandsfisk er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som bla signalkreps, uten tillatelse fra miljøvernmyndighetene
En arbeidsgruppe for ferskvannskreps ble etablert i 2009 og skal :
Les mer om arbeidsgruppa i mandatet under relaterte publikasjoner i høyre margen.
Mattilsynet har utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest. Planen finner du på Mattilsynets nettsted.