Handlingsplanen for elvesandjeger har på kort sikt som målsetning å sikre overlevelse av arten langs vassdragene der den fortsatt finnes i Norge. På lengre sikt er målet å øke den norske bestanden.
Elvesandjegeren (Cicindela maritima) er en karakteristisk billeart som tilhører løpebillene (Carabidae). I Norge er elvesandjegeren nesten utelukkende knyttet til sand og siltflater langs større elver.
Elvesandjeger er funnet langs åtte norske vassdrag på indre Østlandet, i Trøndelag og Finnmark. Arten har i lang tid vært i tilbakegang i Skandinavia og er vurdert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista fra 2006.
Vi kjenner til sikre bestander av elvesandjeger langs fire vassdrag: Gaula, Gudbrandsdalslågen, Altaelva og Karasjokka. Sannsynligvis finnes det fortsatt også bestander langs Glomma, men status trenger å bli oppdatert.
Mange insektarter som lever på elvebredder er truet både i skandinavisk og europeisk sammenheng. Totalt 90 rødlistearter, hvorav nesten halvparten biller, er knyttet til disse sårbare naturområdene, der elvesandjegeren er en typisk art (karakterart). Disse artene og deres leveområder har ingen spesiell beskyttelse i Norge i dag.
Vassdragsregulering er en viktig årsak til at elvesandjegeren har gått tilbake, fordi mangelen på naturlige vannstandsendringer medfører mindre nydannelse av leveområder og hurtigere gjengroing.
Inngrep langs elvebreddene, som elveforbygninger (kanalisering), veibygging, oppdyrking, masseuttak osv., kan virke direkte ødeleggende på leveområdene, samtidig som færre arealer vil være tilgjengelige for nye leveområder. Tråkk og ferdsel langs elvebreddene, samt uregulert innsamling, kan også være negativt.
Første del av handlingsplanen omfatter en grundig kartlegging i de fem vassdragene vi antar at arten fortsatt finnes. En viktig del av handlingsplanen vil være å følge populasjons- og habitatutviklingen, slik at iverksettelse av tiltak fortløpende kan bli vurdert.
Elvesandjeger er ikke fredet i Norge og de eksisterende lokalitetene i Norge ligger alle utenfor verneområder. Områdevern med skjøtsel vil derfor være av stor betydning for å sikre enkelte bestander.
Øvrige tiltak som foreslås er: innførsel av ferdselsforbud i identifiserte larveområder; fjerning av småskog og elvebredd-vegetasjon i utvalgte områder for å hindre gjengroing; utsetting av individer i områder der arten har gått ut; vurdering av innsamlingsforbud og informasjonstiltak rettet mot grunneiere, kommuner, vassdragsmyndighetene og allmennheten.
