Den dårlige tilstanden for stor salamander (Triturus cristatus) skyldes i første rekke at arten tåler predasjon fra fisk svært dårlig. De store endringene som jordbruks- og kulturlandskapet har gjennomgått etter krigen har også ført til en kraftig tilbakegang for salamanderen.
Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan for å ta vare på stor salamander. Målet er å sikre overlevelse av arten på lang sikt i Norge.
Alle naturlige populasjoner av stor salamander skal opprettholdes eller styrkes i alle de områder der den finnes i dag. For at ikke utbredelsesområdet skal innskrenkes ytterligere, bør det legges vekt på forekomster i utkanten av dagens utbredelsesområde.
I skog- og myrområder er faremomentene først og fremst drenering i forbindelse med skogkultivering, og eventuelt fiskeutsetting. For alle områder er det et alvorlig problem er at når salamanderlokalitetene blir fåtallige, og mulighetene for spredning mellom dem forsvinner, stopper også all genutveksling mellom de (etter hvert isolerte) lokale bestandene. Dette gjør seg særlig gjeldene i utbyggings- og pressområder.
Færre dammer fører til at avstanden mellom egnete yngledammer øker. For det andre opprettes barrierer, ofte i form av sterkt trafikkerte veger eller av landarealer som ikke kan krysses av salamander. Slike barrierer kan også avskjære yngledammen fra vinterkvarteret. I tillegg blir mange overkjørt.
I Norge finnes stor salamander utbredt i tre atskilte områder: På Østlandet fra svenskegrensa i Østfold rundt Oslofjorden til Skienstraktene og opp i midtre Telemark, og så langt nord som til Land, Lillehammer og Ytre Rendal. På Vestlandet er den funnet en rekke steder mellom Boknafjorden/ Haugesund og Bergen. I Midt-Norge finnes den på Nordmøre og mot nordøst både på sørsida og nordsida av Trondheimsfjorden.
På Østlandet og i Rogaland/Sunnhordland (som over det meste av Europa ellers) lever stor salamander hovedsakelig i mindre dammer og tjern i jordbruks- og kulturlandskap, mens den i øvre Telemark, det meste av Vestlandet og i Midt-Norge så å si utelukkende holder til i tjern og dammer i skogs- og myrområder.
