Regjeringen har hatt som mål at Norge skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Målet ble vedtatt under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2002, og den ble dermed forpliktende for Norge. I 2010 vil det bli fastsatt nye mål for naturmangfold, både internasjonalt og nasjonalt.
På nasjonalt nivå vil det være viktig å fastsette mål som retter seg mot alle sektorer i samfunnet. Dette stiller krav til norsk naturovervåking og vår rapportering om utviklingen i Norge.
Gjennom en rekke konvensjoner som Norge har ratifisert, er vi direkte eller indirekte forpliktet til å overvåke det biologiske mangfoldet. Forpliktelsen om identifisering og overvåking går direkte frem av teksten i Konvensjonen om biologisk mangfolds artikkel sju. Der heter det at vi skal identifisere menneskelige aktiviteter som kan ha stor negativ virkning på naturen.
Innenfor den Pan-Europeiske regionen, hvor Norge er med, koordinerer det europeiske miljøbyrået (EEA) oppfølgingen av Konvensjonen om biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning rapporterer status og framdrift for 2010-målet i tråd med EEAs SEBI2010-indikatorer.
SEBI2010-prosjektet ble etablert i 2005 for å identifisere et sett med indikatorer om biologisk mangfold for å overvåke utviklingen i forhold til 2010-målet. Indikatorene er ment å gi et helhetlig bilde og inkluderer derfor indikatorer både for tilstand, påvirkning og respons.
Forpliktelsene innbefatter også lagring og organisering av data som kommer fram i kartleggingen og overvåkingen. I vedlegg nummer én til konvensjonen gjøres det rede for hva vi skal prioritere.
Vi skal blant annet legge spesiell vekt på økosystemer som har stort mangfold, og på truede arter og bestander. Som et ledd i dette rapporterer landene status i arbeidet med oppfølging av konvensjonens forpliktelser, og i 2009 avleverte Norge derfor sin fjerde nasjonalrapport til CBD.
