Overvåkingen av myr og engvegetasjon i Sølendet naturreservat ved Røros har som mål øke kunnskapen om variasjonen i plantepopulasjoner og vegetasjonstyper i tid og rom. Det er også et mål å skille den naturlige variasjonen fra effekten av skjøtsel og tradisjonell utmarksdrift.
Dessuten skal det bidra til å legge kunnskapsgrunnlaget for en framtidig, bærekraftig bruk av utmark og vern av det biologiske mangfoldet. Klimaets betydning trekkes sentralt inn. Skjøtselen, eksperimentene og overvåkingen av slåttemark på Sølendet gir viktig kunnskap til skjøtsel og forvaltning av slåttemark generelt, men også i forhold til verneområdeforvaltning.
Gjennom populasjonsøkologiske langtidsstudier i faste prøveflater er det ønskelig å klargjøre endringer i biodiversitet, vegetasjonsdynamikk, samt å klargjøre viktige trekk i utvalgte arters bestandsbiologi (populasjonsbiologi).
Langtidsstudiene er også viktig for overvåking av bestandsutviklingen hos noen sjeldne plantearter.
Bestandsstudiene omfatter ca. 60 arter og hybrider (plantetaksoner ) i 185 prøveflater og har pågått siden 1974 for noen av artene. Undersøkelsene består av årlig telling av blomstrende individer samt årlig oppfølging av enkeltindivider av 18 taksoner i 58 av prøveflatene.
I om lag 90 av flatene for bestandsstudiene har produksjonen blitt beregnet gjennom eksperimentell slått siden studiene startet. Hvert år slås 45 prøveflater. Slåtten er dessuten nødvendig for å opprettholde en bestemt slåttepåvirkning i de faste prøveflatene.
Innsamlede data blir samlet og systematisert i en database som nå utgjør om lag 17 000 registreinger. Studiene har avdekket store årlige fluktuasjoner i blomstringsfrekvens, og sammenhenger med klima- og skjøtselsfaktorer. Dette gjør det nødvendig med langtidsstudier for å avdekke trender.
For flere av artene er trenden negativ, selv om skjøtselstiltak har vist positive resultater. Dette gjelder for eksempel orkideen svartkurle (Nigritella nigra). Sølendet er trolig det viktigste området for svartkurle i Norge. Svartkurle er vurdert som sterkt truet (EN) i rødlista 2010.
Studiene på Sølendet blir stadig viktigere som referanse og kunnskapsbank for tradisjonell utmarksdrift i årene som kommer, ettersom utmarka over store deler av landet gror igjen og kunnskapen om tidligere tiders drift blir dårligere.
