Fiskens føde flytter seg

Norskehavet er et svært produktivt område. Det er kjerneområdet til raudåta som er den viktigste føden for en rekke fiskebestander, sjøpattedyr og sjøfugl. Overvåkingsgruppen for norske havområder er nå klar med sine resultater for 2011, og de viser at det har skjedd endringer. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har deltatt i arbeidet med rapporten.

Vannet som strømmer inn fra Atlanterhavet er en grunnleggende faktor for den økologiske utviklingen i Norskehavet. Målinger viser at både temperaturen og saltholdigheten i atlanterhavsvannet har steget siden 1978, med henholdsvis omkring 1 grad og 0,1 prosent. Særlig det siste tiåret har atlanterhavsvannet vært bemerkelsesverdig varmt og salt.

Trekker mot varmere vann

– Økningen begynte på midten av 1990-tallet og skyldes hovedsakelig storskala endringer i havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. En av effektene kan være at arter som liker det litt varmere vannet trekker inn i havområdet, sier seniorrådgiver Anne Britt Storeng i DN.

Raudåta er en nøkkelart i Norskehavets økosystem, og de dypere delene er det viktigste overvintringsområdet for denne bestanden. Om våren stiger den opp til de øvre vannlagene, hvor den gyter og spres i store mengder utover våren. Også i Barentshavet finner vi store mengder raudåte som har sitt opphav i Norskehavet.

Kan påvirke sild og torsk

Artsmangfold av dyreplankton, som for eksempel raudåte og Calanus helgolandicus, i Norskehavet blir overvåket årlig. I de senere årene har forskerne sett at arter som tidligere var vanlig i Nordsjøen og lengre sør i økende grad blir observert vest i Norskehavet – dette gjelder også den sørlige hoppekrepsen Calanus helgolandicus. Den er nær beslektet med raudåte, men mindre næringsrik som mat for fisk.

– Raudåta er fortsatt den dominerende hoppekrepsen i Norskehavet, men på sikt kan endringer i sammensetningen av artene blant annet påvirke overlevelsen til silde- og torskelarver. Endringene de siste ti årene har påvirket økosystemet i liten grad, men det skyldes at de «nye» artene fortsatt forekommer i et begrenset antall individer, sier Storeng.

Kraftig nedgang i sjøfugl

Overvåkingen av krykkje, lomvi, lunde og toppskarv foregår primært i koloniene på Runde (Møre) og Sklinna (Nord-Trøndelag). Generelt er det observert en kraftig nedgang i sjøfuglbestandene på Runde. Noen av disse (krykkje og lunde) går også ned på Sklinna, mens andre (lomvi og toppskarv) har økt på Sklinna de siste årene. Noe av framgangen på Sklinna skyldes sannsynligvis innvandring fra andre kolonier.

Ærfugl overvåkes på diverse lokaliteter i Møre og Romsdal, Trondheimsfjorden, Vikna og på Helgelandskysten. I nesten alle lokalitetene ser vi moderate til dramatiske reduksjoner i størrelsen på bestandene. Dette kan dels skyldes mindre tilgang på mat, men økt dødelighet hos ungene, forårsaket av mink, har sannsynligvis også en betydelig innvirkning.

Forverret for truede arter       

Tilstanden for sårbare og truede arter ser ut til å ha forverret seg de siste årene. Ifølge Artsdatabanken sin rødliste over truede og sårbare arter er tilstanden for truede arter i Norskehavet blitt dårligere fra 2006 til 2010.

I en minimumsliste for Norskehavet, med 32 vurderte arter, er 15 blitt vurdert til å være mer truet i 2010 enn i 2006.

– Arter kan være truet av menneskelig aktivitet eller være sårbare for endringer i miljøet. Viktige trusler fra mennesker kan være høsting, ødeleggelse av leveområder eller forurensning, sier Storeng.

Her er den viktigste informasjonen rapportert i 2011 fra de nylig etablerte indikatorene:

• Havtemperaturen i Norskehavet har økt de siste 30 år.
• Trenden er mindre næringssalter i vannmassene som strømmer til Norskehavet.
• Mengden av observert dyreplankton har avtatt de siste 10 årene.
• Sørlige dyreplanktonarter trekker lengre nord i Norskehavet.
• Det er observert en nedgang i mengden av kolmule siden 2003.
• Mengden av sild er godt over tiltaksgrensen, men det er observert en serie svake årsklasser siden 2004 og dette fører til en viss nedgang i bestanden.
• Bestanden av sei er i nedgang og kan nærme seg føre-var-grensen.
• Andre bestander som er under tiltaksgrensen har ikke lyktes i å bygge seg opp.
• Flere sjøfuglbestander er i kraftig nedgang.
• Bestanden av klappmyss er fortsatt lav.
• Tilstanden til sårbare og truede arter ser ut til å ha forverret seg de siste årene.
• Flere marine arter er vurdert som truet de siste årene.
• Innholdet av miljøgifter i Norskehavet er lavt.
• Sjømat fra Norskehavet er regnet som trygg. Likevel finnes det noen områder med konsentrasjoner av miljøgifter i organismer som kan være noe høye.