Dette umiskjennelige beistet ble fanget opp av forskningsskipet G. O. Sars’ kamera sist uke på havbunnen like utenfor Røst i Lofoten. Du kan selv følge høstens MAREANO-tokt på mareano.no.
Et knippe havforskere har de siste dagene ligget værfast og dunket i sjøen utenfor Nordland. Uværet har hindret dem fra toktets viktige oppgave: Å fravriste havet vårt dets dypeste hemmeligheter. G. O. Sars tåler en trøkk, men observasjonsutstyret trives dårlig i 6-10 meter høye bølger.
MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Et av programmets sentrale funksjoner er å gi et godt faglig grunnlag for forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Høstens tokt la ut fra Bodø 11. september, og toktrapporter tikker stadig inn på Mareano.no. De siste ukene har mannskapet også hatt besøk av NRKs Ut i naturen-redaksjon. Du kan se reportasjoen her.
For Direktoratet for naturforvaltning (DN) er resultatene fra kartleggingen viktig i flere sammenhenger.
- Våre havområder er de områdene på jorden hvor klimaendringene gir størst utslag i form av endringer i havtemperaturer. Vi trenger kunnskap om livet på havbunnen for å kunne følge med på hvordan klimaendringer og havforsuring påvirker utviklingen, sier Janne Sollie, direktør i DN.
DN har vært med på å utforme MARENO fra lenge før den første millionen ble bevilget. Nå er det vokst til å bli et av de største kartleggingsprogrammene i norsk historie, og til nå har vi brukt 293 millioner på havbunnskartleggingen. Miljøverndepartementet bidrar med en tredel av finansieringen, Nærings og handelsdepartemantet og Fiskeri- og kystdepartementet bidrar med tilsvarende. Direktoratet for naturforvaltning sitter i programgruppen.
På området Nordland VI utenfor Lofoten har mannskapet på G. O. Sars i oktober blant annet sett en del ”masseforekomster” av bunndyr. Disse finnes på steder som er spesielt godt tilpasset den enkelte art. Blant annet slangestjerner (se bildet) og bløtkorall som begge trives i litt strømsterke områder på grovere sediment.
Blant andre arter som har kommet i G. O. Sars vei i løpet av høsten kan nevnes den eiendommelig utseende havgrisen og Norges giftigste fisk: Havmusa.
I høst studerer de også sammensetningen av sedimenter i bassenger på kontinentalsokkelen. Ved hjelp av disse kan vi danne oss et bilde av hvordan miljøforholdene er i dag og hvordan de har forandret seg over tid. Les mer om dette på MAREANOs nettsider.
For forvaltningen er det svært viktig å kunne vurdere i hvilke områder en skal være forsiktig med inngrep for å ta vare på naturmangfoldet i havet. Et av høydepunktene fra høstens tokt har vært funnet av flere nye korallrev. Slike korallrev kan være svært sårbare for inngrep i forbindelse med oljeutvinning.
- Vi trenger detaljkunnskaper om havområder som er aktuelle for oljeutvinning, slik at vi kan vurdere mulige påvirkninger av denne aktiviteten. DN er opptatt av å få fram kunnskap om havbunnen på et størst mulig areal, slik at vi skal kunne si at enkelte områder er mer viktige og sårbare enn andre områder, sier Sollie.
I går lettet været utenfor Røst, og G. O. Sars la atter ut på havdypet. Fram til 19 oktober skal skipet fullføre kartleggingen av området vest for Røst, også kjent som Nordland VI.
I år arrangeres MAREANOs brukerkonferanse i Tromsø 2. november. Hovedtemaene blir resultater fra Nordland VI, MAREANO som kunnskapsleverandør og MAREANO i et internasjonalt perspektiv.
