Barentshavet ser stort sett ut til å være i godt behold, i følge en ny overvåkningsrapport. Men klimaendringer og sviktende sjøfuglbestander gir grunn til bekymring og viser at storskala endringer er på gang.
Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2011. Direktoratet for naturforvaltning har deltatt i arbeidet med rapporten. Overvåkingsgruppen ledes av Havforskningsinstituttet.
Havtemperaturen i Barentshavet har hatt en økende trend de siste 30 årene. I 2010 var temperaturen høyere enn langtidsgjennomsnittet i denne perioden, selv om temperaturen har avtatt noe etter et maksimum i 2006. Biologisk produksjon er spesielt høy i år med høy sjøtemperatur og mindre utbredelse av havis.
Klimaendringene har betydning for artene i området, noe som kommer enda sterkere fram i de nordlige og arktiske omrdådene. DN meldte tidligere i høst at mange arter flytter sitt utbredelsesområde nordover, en utvikling som relateres til klimaendringene. I overvåkningen av Barentshavet ser vi at flere sørlige arter er kommet inn i Barentshavet. Dette gjelder blant annet krillen Nematoscelis megalops, hoppekrepsen Calanus helgolandicus og vingesneglen Cymbulia peronii.
En annen krill, Thysanoessa inermis, ser nå ut til å være mest tallrik i de nordlige deler av Barentshavet, mens den tidligere var mest tallrik i vest.
- Utviklingen vi ser i Barentshavet nå gjør det ekstra viktig med en god overvåkning Det er forventet at klimaendringene kan gi alvorlige konsekvenser for artene i nord. Det er viktig at vi følger endringene nøye og tar hensyn til dem i forvaltningen av Barentshavet. Skipsfart, oljeutvinning og fiskerier er noen eksempler på aktivitet som kan ha konsekvenser for miljøet i havet, sier Janne Sollie, direktør i DN.
De varme havtemperaturene de siste årene gjør at fiskeslag som torsk, hyse og lodde trives godt og opplever sterke bestander. Lite is gir store arealer for produksjon i havet og bunnlevende fisk og dyr har gode forhold for overleving..
Resultater fra overvåkningen viser en nedgang i hekkebestandene for sjøfugl, både i de siste ti årene og samlet over tidsperioden de har vært overvåket.
Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er særlig alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Rapporten anbefaler at undersøkelser for å avdekke årsakene til de negative bestandstrendene for arten bør settes i gang umiddelbart. Funnene viser også klart at for krykkje er situasjonen langt fra tilfredsstillende.
- Det er svært urovekkende at bestandene av sjøfugl i Barentshavet sliter. Lomvi er ifølge rødlista en art som er sterkt truet i Norge. Sjøfugl blir også ansett for å være gode indikatorer for det som skjer i det marine miljøet, dette gir grunn til bekymring, sier Sollie.
Det er vanskelig å si hva nedgangen i fuglebestandene skyldes. Man antar at årsaksforholdet er komplekst og skyldes flere faktorer som virker sammen og at. Klimarelaterte endringer kan være en årsak.
- Dette peker på at det er viktig å opprettholde robuste økosystemer, noe som må gjøre seg gjeldende i den måten vi forvalter havområdet på, sier Janne Sollie.
Her er noen andre funn fra årets rapport:
