Med dette som utgangspunkt synes det noe underlig at direktoratet ønsker å forby alle våpen av militær karakter med begrunnelsen at det kan gi samfunnet et uønsket inntrykk av hva jegerne står for. Slik jeg ser det hjemler ingen av de ovenfor nevnte formålene at direktoratet tar denne typen hensyn i forhold til hvordan jakt skal utøves. Forskriftens innhold bør være i tråd med det som er formålet med lovgivningen. Den lovgivningen som hjemler direktoratets forskrift i denne saken har altså til formål å bidra til mest mulig human jakt. Et viktig moment i oppnåelse av human jakt er den presisjonen man oppnår med våpenet som benyttes.
Det er en kjensgjerning at våpen utviklet for militære formål gjerne har høy presisjon. At jegere da kan nyte godt av dette gjennom sivile varianter av de tilsvarende våpentypene synes derfor å være i tråd med lovens og forskriftens formål. Det synes ikke bevist i høringsnotatet at denne typen våpen vil kunne bidra til et uønsket inntrykk av hva jegeren står for, og argumentasjonen synes ikke å være basert på faktabasert kunnskap. Jeg vil i stedet hevde at det motsatt i mange tilfeller vil være tilfellet. Ved at jegeren bruker store summer på å anskaffe jaktvåpen med den beste presisjonen sender det et signal om at han ønsker å gjennomføre jakten på en så human måte som mulig. Dette må jo være kjernen i det inntrykket samfunnet bør ha av en jeger.
I direktoratets forslag til ny tekst fremstår det noe utydelig hva man legger i begrepsbruken knyttet til militære våpen. Blant annet nevnes pistolgrep og spesielle kolber som kjennetegn som ikke er ønsket på et jaktvåpen. Pistolgrep og justerbare kolber, som kan antas å falle inn under begrepet spesielle kolber, er egenskaper ved en rifle som begge bidrar til økt presisjon og derigjennom til utøvelse av human jakt.
En målsetting med enhver lovgivning må være at den er utformet på en entydig måte som ikke er egnet til skape forvirring og forskjellsbehandling av de som blir berørt av dens virkeområdet. Slik teksten i den nye forskriftens § 15 første ledd foreligger i dag oppfordrer direktoratet til at tolkningen av hva som menes med våpen av militær karakter kan variere mellom ulike politidistrikter ved at et betydelig større antall typer våpen blir berørt av forbudet. Vi ser allerede i dag svært varierende praksis mellom de ulike politidistriktene hva gjelder godkjenning av våpenervervelser. Direktoratets forslag vil kunne bidra til at denne forskjellsbehandlingen, basert på geografisk bosted, blir ytterligere forsterket. Dette er svært uheldig og bør unngås.
Til sist vil jeg henvise til følgende setning hentet fra direktoratets nettsider: Vi arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv. Den nye forskriften vil i praksis gjøre at veldig mange av de våpnene som i dag benyttes til jakt blir forbudt. Dette vil for veldig mange jegere være ensbetydende med at deres utøvelse av jakt blir stoppet, noe jeg har vanskelig for å forstå at kan falle inn under å legge til rette for friluftsliv.
