Med noen forholdsregler kan jegere sørge for at færrest mulig dyr blir påført unødvendig lidelse.
Viktige forholdsregler:
|
Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har et stort ansvar for at antallet blir så lavt som mulig. En av de viktigste årsakene til skadeskyting er at viltet har stor fart i skuddøyeblikket. Derfor er det viktig å legge opp hjorteviltjakten slik at dyrene kommer med lav fart mot posten. Jegeren bør kjenne sine begrensninger og kun skyte i situasjoner han eller hun behersker.
- Det viktigste forebyggende arbeidet må gjøres av jegeren selv. Det er ikke mulig å forutse alle situasjoner som kan oppstå under jakten, men jegere kan på forhånd ta standpunkt og sette grenser basert på en nøktern vurdering av egne ferdigheter. Eksempler på slike grenser kan være ”jeg skal ikke skyte på dyr i bevegelse” eller ” jeg skal bare skyte på dyr som går i skritt”, sier seniorrådgiver Arild Sørensen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Det er viktig at jegeren holder fast ved egne grenser i alle situasjoner som oppstår under jakten. Den vanligste feilen er å fravike fastsatte prinsipper når drømmebukken kommer på post. Noen ganger går det bra, men et dødt dyr er nødvendigvis ikke en bekreftelse på at skuddet var forsvarlig. Erfarne jegere og skyttere gir restriktive råd om å skyte på dyr i bevegelse. I lærebøkene som benyttes ved jegeropplæringen heter det; ”Skudd mot vilt i bevegelse er vanskelig og er en av de vanligste årsakene til skadeskyting av hjortevilt”. Videre står det: ”En god tommelfingerregel når du jakter med rifle er å løsne skudd kun når dyret står stille eller tilnærmet stille”.
- Unntaket er jegere med lang og god trening i å skyte mot bevegelige mål. Selv om du tidligere har felt et dyr i bevegelse, betyr det ikke at du har lang og god trening. Vær ærlig mot deg selv. Hvis du ikke har den nødvendige treningen, skal du bare skyte på dyr som står stille, understreker Sørensen.
Han oppfordrer jaktlag til å vurdere hvordan de opptrer i skogen.
- En vanlig feil er å drive dyrene for hardt. Et skremt dyr faller ikke til ro med det første. Driverne må derfor ta seg god tid. Gå sakte og lag lyder. Drevene må heller ikke være for store. Store drev medfører ofte at en eller flere av driverne kommer inn i vanskelig terreng og må løpe for å holde følge med de andre med det resultat at dyret blir skremt og kommer i stor fart på post, sier seniorrådgiveren.
Kunnskap om dyrs atferd kan gi jegeren verdifulle sekunder til å sikte seg inn på byttet.
- Dyr som er i rolig bevegelse vil regelmessig stoppe og lytte etter forfølgere. Den enkelte jeger også kan gjøre mye for å få dyret til å stå stille. Bruk gjerne plystreknepet. Når hjorten eller elgen hører en plystrelyd, vil den ofte stoppe opp. Men vær oppmerksom på avstanden. Anbefalt maksimal avstand på stillestående hjortevilt er 150 meter. Det er vanskelig å bedømme såpass store avstander nøyaktig. Hvis du ikke har god trening fra skytebanen, bør du holde deg til kortere avstander, oppfordrer Sørensen.
Sikker og forsvarlig jakt krever gode lysforhold. I en jaktsituasjon skal jeger være sikker på hvilken viltart han ser, hvilket kjønn og hvilken alder det har. Før felling må det også vurderes om lyset er tilstrekkelig til å gjennomføre et forsvarlig ettersøk uten å benytte lykt. Lys er også viktig i de situasjonene hvor det er behov for å avfyre et oppfølgingsskudd. Ofte blir det en munningsflamme som blender jegeren i dårlig lys.
Vårt råd er å avstå fra jakt inn mot den mørke delen av døgnet. Det er bedre å starte tidlig om morgenen. Ved skadeskyting kan ettersøk da foregå i fullt dagslys i mange timer. I forhold til skadeskyting om kvelden hvor ettersøk ofte må utstå til dagen etter, vil dette vesentlig kunne forkorte dyrets lidelse, mener Sørensen.
